Rapport om soloaktører
22. JUN 2017 Dafina Shala Rapporter
22. juli 2011 opplevde Norge et av de verste soloterrorangrepene i Europa. Den pågående trenden med ekstrem islamistisk soloterror i Europa tilsier at dette vil være en sjelden, men alvorlig utfordring for vestlige sikkerhetstjenester også i tiden fremover.
Rapporten soloaktører er basert på nasjonal og internasjonal forskning, og har til hensikt å bygge grunnlagskunnskap om fenomenet soloterror. Rapporten ser på soloaktører på tvers av ideologisk, religiøs og politisk tilknytning. Rapporten vil primært beskrive trusselen fra ekstreme islamistiske og høyreekstreme soloaktører, fordi datatilfanget for venstreekstreme soloaktører er svært lite. Det samme gjelder datatilfanget for soloaktører som er motivert av enkeltsaker.
Sammendrag fra rapporten
Siden 2014 har Vesten sett en økning i terrorangrep fra soloaktører. Det å utføre et terrorangrep alene, med enkle midler, har blitt løftet fram av terrororganisasjonene al-Qaida (AQ) og Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL), som en effektiv fremgangsmåte for å ramme fienden på fiendens eget territorium.
En sentral drivkraft for soloterror er terrororganisasjonenes bruk av soloterror som en overordnet langsiktig strategi for å ramme Vesten, samtidig som det er en taktikk og en løsning for å unngå å bli oppdaget av vestlige sikkerhetstjenester. En annen sentral drivkraft er terrororganisasjonenes propagandamaskineri, og ikke minst bruken av internett og sosiale medier som arena for rekruttering og radikalisering. På individnivå kan kritiske livshendelser i året før terrorangrepet være en drivkraft som påvirker intensjon og kapasitetsbygging.
Disponerende faktorer som psykisk sykdom, dårlig tilknytning til arbeidslivet, dårlige økonomiske kår og en opplevelse av å være utenfor bidrar til å gjøre enkeltpersoner sårbare for radikalisering og rekruttering til soloterror.
Trenden med soloangrep gjennomført med enkle midler vil mest sannsynlig fortsette. Soloaktørene er imidlertid i stor grad tilknyttet andre gjennom å være i randsonen av etablerte nettverk, de er aktive på nett og krypterte plattformer og har en planleggingshorisont som kan strekke seg over noe tid.
Videreformidling av varseltegn og indikatorer på radikalisering og intensjonsbygging til relevante samfunnsaktører vil være viktig for å forebygge soloterror. Ettersom en stor del av soloaktørene opererer i randsonen av etablerte nettverk, samt at de ofte avslører sin frustrasjon og intensjon om å utøve vold til personer rundt seg, vil det i noen grad være mulig for omgivelsene å identifisere en bekymringsfull utvikling hos en potensiell soloaktør.