Trusler

10. OKT 2017 PST Tema

PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske lovbrudd som kan true nasjonens sikkerhet. Våre hovedoppgaver er å avdekke spionasje, forebygge terror, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og forhindre trusler mot myndighetspersoner. Hva de ulike truslene innebærer og konsekvensene av at dette eventuelt får skje, kan du lære mer om her.

Terrorisme

Illustrasjon

En av PSTs hovedoppgaver er å forebygge terror. Det innebærer både å forhindre at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging eller utførelse av terrorhandlinger andre steder i verden.

Terrorvirksomhet er alvorlig kriminalitet, som ofte har forgreninger på tvers av landegrenser. Terrorhandlinger rammer i stor grad det sivile samfunnet, og virkningen av terrorhandlinger går lenger enn tap av menneskeliv og materielle skader, gjennom den frykt og utrygghet som skapes.

Det foreligger ingen allment akseptert definisjon av terrorisme i verden i dag. Likevel vil det være nødvendig å trekke opp noen grenser for hva slags virksomhet som skal regnes som terrorisme. I sikkerhetsloven defineres terrorhandlinger som: "ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer og eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål."

Gjennom de ti siste årene har vi sett en utvikling i måten politisk motivert vold utføres på gjennom ulike terroraksjoner. 11. september 2001 i USA, Madrid 2004 og London 2005 er eksempler på store, spektakulære aksjoner. De siste årene er flere mindre aksjoner blir forsøkt gjennomført og utført.

En aktuell måte å gjennomføre terrorhandlinger på er gjennom soloterrorisme. Her handler enkeltpersoner på egen hånd. Personer som utfører slike aksjoner, kan være inspirert av ulike ideologiske retninger, herunder høyreekstremisme, antiislamisme eller islamistisk holdninger. Eksempler på slike hendelser i senere tid er Stockholm og København i 2010, der bare gjerningsmennene selv ble rammet, og terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 der 77 mennesker ble drept.

Les mer om definisjoner i lovverket under regelverk.

Terrortrusselen - nivåer

Sannsynligheten for å bli rammet av terrorisme i Norge er liten. Skulle en terrorhandling likevel skje, eller man som publikum har opplysninger som kan bidra til å forhindre terror, bør man melde fra politiet på 02800 eller PST på 23305000.

Dersom det du ønsker å melde fra om ikke dreier seg om en akutt trussel kan du uansett kontakte PST på telefon 23305000 eller på epost: post@pst.politiet.no.

I akutte tilfeller kontakt politiets nødtelefon på 112.

Gjeldende trusselnivå i Norge: MODERAT

Trusselnivået MODERAT er nivå 3 på en kontinuerlig skala fra 1 til 5.

Utdypende forklaring til dagens trusselnivå

I vurderingen av dagens terrortrusselsituasjon vil vi i første rekke legge vekt på to forhold: Utviklingstrekk blant trusselaktørene, samt utviklingstrekk innenfor modus operandi.

Utviklingstrekk blant trusselaktørene
  • PST har per 2. mai ingen troverdig informasjon som tilsier at ekstreme islamister planlegger voldelige handlinger mot merkedager, arrangement eller folkeansamlinger i 2019.
  • Svekkelsen av Den islamske stat (ISIL) har redusert støtten til ekstrem islamisme i Norge, og antallet nye personer som blir radikalisert vurderes å forbli lavt.
  • Antallet terrorangrep utført av ekstreme islamister i Europa ble nesten halvert fra 2017 til 2018. Reduksjonen i antallet angrep vurderes å vedvare i 2019.
  • Den generelle terrortrusselen er noe redusert nå sammenlignet med tidligere år. Samtidig vurderes enkelte ekstreme islamister fremdeles å ha et voldspotensial. Dette er personer som også anser Norge som et legitimt mål for terrorhandlinger.
  • Det finnes også andre ekstreme miljøer med voldspotensial i Norge. Det har vært en negativ utvikling i enkelte av de høyreekstreme miljøene i senere tid. Blant annet har gjennomførte og avvergede høyreekstreme terrorangrep i utlandet, inspirert av Anders Behring Breivik, blitt hyllet av norske høyreekstreme.
  • Videre er det den siste tiden dukket opp internasjonale høyreekstreme grupperinger med mål om å gjennomføre terrorangrep i vestlige land. Disse gruppene har norske sympatisører.
  • Det er imidlertid fortsatt få personer som har disse sympatiene. PST vurderer det fortsatt som lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019.
Utviklingstrekk i "modus operandi"
  • Terrorhendelser i Vesten har gjentatte ganger vist et samsvar mellom hva som omtales i ekstrem propaganda, og hvilke mål som faktisk rammes av terrorangrep. Tettbefolkede, lavt sikrede og fysisk avgrensede områder er trukket frem i slik propaganda som idealmål for ekstreme islamister.
  • Merkedager med store, ubeskyttede folkemengder kan derfor potensielt være terrormål også i Norge.
  • Fiendebildet til høyreekstreme personer og grupper omfatter først og fremst muslimer, innvandrere og det de anser som innvandringsliberale myndighetspersoner.
  • Det mest sannsynlige «modus operandi» for et potensielt terrorangrep i Norge vurderes å være angrep mot lett tilgjengelige mål med relativt enkle midler, begått av en til to personer.
  • Erfaring viser at terrorangrep ofte vil pågå inntil gjerningspersonene blir uskadeliggjort av politiet. Evne til rask respons er derfor avgjørende for å redusere skadeomfanget.

 
Om den nasjonale terrortrusselskalaen

 

Trusselnivåene

Nivå

Begrep

Kort forklaring

5

EKSTRAORDINÆR trusselsituasjon

Det er gjennomført en terroraksjon, eller foreligger en uavklart trussel i Norge

4

HØY terrortrussel

Flere aktører har evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge

3

MODERAT terrortrussel

En eller flere aktører kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge

2

LAV terrortrussel

Enkelte aktører kan ha vilje til å gjennomføre terror, men mangler evne til å gjennomføre planene

1

INGEN kjent terrortrussel

Det pågår ulike typer aktivitet i ekstreme miljøer, men det foreligger ingen kjennskap til aktører som har vilje til å gjennomføre terror i Norge

 

Trusselnivåene har til hensikt å gi offentligheten vår vurdering av terrortrusselsituasjonen i hele Norge. Eventuelle geografiske variasjoner i trusselbildet vil fremgå av beskrivelsene av trusselsituasjonen, som vil følge med under en offentliggjøring av trusselnivået.

Vurderingen av nasjonalt terrortrusselnivå vil revideres regelmessig. Dette innebærer at vi vil gå ut med en offentlig fastsettelse av nivå ved behov og minimum en gang i året.

Det settes i utgangspunktet ingen fast utløpsdato på trusselnivået. Samtidig vil det i situasjoner der det nasjonale nivået er vurdert å ligge på trinn 4 eller 5 utarbeides hyppige oppdateringer.  

Hvordan besluttes terrortrusselnivåene?

Beslutningen om et nasjonalt terrortrusselnivå er blant annet basert på følgende:

  • PST mottar, innhenter og vurderer informasjon fra en rekke ulike kilder. Denne informasjonen settes sammen i vurderinger av hvordan ekstreme grupper og personer påvirker trusselsituasjonen i Norge.
  • Med utgangspunkt i mottak og vurdering av informasjon utarbeider vi regelmessig graderte etterretningsrapporter og trusselvurderinger til brukere innenfor politi, forsvar og andre relevante myndigheter. Formålet med disse vurderingene er å gjøre mottakerne best mulig i stand til å iverksette eventuelle tiltak.
  • Basert på innholdet i de graderte etterretningsrapportene og trusselvurderingene vil sjef PST fatte beslutning om et nasjonalt terrortrusselnivå.

Det at PST beslutter et nasjonalt terrortrusselnivå erstatter ikke det som allerede foregår av informasjonsutveksling og samarbeid mellom PST, politi, forsvar og øvrige beredskapsetater i Norge. PSTs ansvar for å beslutte et terrortrusselnivå endrer ikke på ansvarsdelingen mellom PST og politiet når det gjelder  iverksettelse av sikkerhetstiltak. Dette ansvaret hviler fremdeles på Politimester, Politidirektoratet og til sist på Justisdepartementet

Kriterier for hvilket trusselnivå som besluttes

Arbeidet med å beslutte et nasjonalt terrortrusselnivå vil følge et sett med forhåndsdefinerte vurderingskriterier. Disse er:

Gjeldende trusselvurdering: Beslutning om innplassering på terrortrusselskalaen vil i første rekke ta utgangspunkt i gjeldende trusselvurdering som beskriver status og forventet utvikling i trusselbildet i Norge.

Alvorlighetsgrad og skadepotensiale: Ethvert terrorangrep vil være en alvorlig hendelse. Samtidig representerer enkelte angrepsscenarier et større skadepotensiale for norske samfunnsinteresser enn andre. I vurderingen av trusselnivået vil PST blant annet se på hvilken alvorlighetsgrad og hvilket skadepotensiale en eventuell terroraksjon vil ha på samfunnet.

Usikkerhet og etterretningshull: Intensjon og kapasitet er to sentrale faktorer i vurderingen av terrortrusselen. Vurdering av intensjon vil ofte være preget av vedvarende usikkerhet. Ny informasjon kan redusere etterretningshull, men vil ikke nødvendigvis peke i en entydig retning. Samtidig kan en terrorintensjon oppstå raskt og uten forvarsel. Kapasitet til å gjennomføre en terrorhandling kan relativt enkelt skaffes tilveie, dersom intensjonen er tilstede.

Det vil være sjeldent at informasjon om en konkret trussel eller hendelse er vurdert som så troverdig at den alene vil være tilstrekkelig for å beslutte nivåinnpassering. Likeledes vil det sjelden være et en-til-en-forhold mellom hendelser, saker og trusselnivå.

Vi kan redusere usikkerheten, men ikke fjerne den. Enhver vurdering av nasjonalt terrortrusselnivå vil derfor ha en grad av usikkerhet.

Vurdering av operasjonssikkerhet: Beslutning om fastsettelse og endring av terrortrusselnivå vil alltid måtte ta hensyn til operasjonssikkerhet. Dette omfatter hensynet til sensitive kilder og kontakter, samarbeidende tjenester, samt hensynet til mulige negative effekter en nivåendring kan ha på trusselbildet mer generelt.

Mottiltak: Som sikkerhetstjeneste vil PST alltid vurdere mottiltak mot identifiserte trusler. Ved beslutning om å videreføre eller endre trusselnivå vil vi alltid vurdere hvordan dette vil påvirke tiltak som allerede er iverksatt.

Hvordan skal man forholde seg til trusselnivået?

Åpenhet om det nasjonale trusselnivået sørger for at alle har mulighet til å være informerte om den generelle terrortrusselen og dermed mulighet til å forstå bakgrunnen for eventuelle iverksatte sikkerhetstiltak man kan oppleve i hverdagen (for eksempel bevæpning av politiet, ekstra sikkerhetstiltak ved flyplasser, forsterket grensekontroll med mer).

Trusselnivåene i seg selv krever ingen spesielle tiltak eller respons fra publikum. Nivåene er i første rekke et verktøy for alle som har roller i å bidra til at terroraksjoner forebygges eller at skadeomfanget reduseres dersom det skulle bli gjennomført. Enkelte nivå utløser også tiltak i politiet og andre deler av samfunnet blant virksomheter som har ansvar for å beskytte publikum eller sine egne virksomheter.

Spionasje

Illustrasjon

Etterretningsaktiviteten er ikke redusert etter den kalde krigen. Etterretningstjenester verden over har større ressurser og bedre metoder enn noen gang. I tillegg er dagens sikkerhetspolitiske situasjon preget av økonomisk usikkerhet, knappe ressurser, økt migrasjon og internasjonale konflikter. Dette skaper et voksende marked for informasjon som kan skaffes gjennom etterretning.

Etterretningsaktiviteten har for eksempel til hensikt å skaffe innsikt i nasjonale forhandlingsstrategier og sensitive norske økonomiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. Andre eksempler er vår nasjonale beredskap, og ikke minst Norges internasjonale samarbeid med andre stater og organisasjoner.

Informasjonen etterretningsorganisasjonene henter inn, kan svekke Stortingets og regjeringens handlefrihet og vår nasjonale sikkerhet. Informasjon om Norges forhold til andre land kan brukes både mot oss og mot landene vi samarbeider med.

Mål for etterretningsforsøkene er departementer, offentlige virksomheter, institusjoner og bedrifter som har informasjon om for eksempel politiske, økonomiske og militære forhold. Informasjon som det er viktig for Norge å skjerme, er ikke alltid hemmeligstemplet. Det er derfor viktig å stille seg spørsmål om hva som er sensitiv informasjon som bør skjermes, og hva som kan være åpent tilgjengelig.

Metodene etterretningsorganisasjonene bruker er mange: de infiltrerer, rekrutterer, avlytter og de kan begå tyveri. De senere årene har mange etterretningsorganisasjoner vært svært aktive i å bruke Internett for å hente ut informasjon fra datasystemer.

Enkelte stater støtter næringslivet sitt gjennom statlig etterretningsvirksomhet. En slik virksomhet kan få betydelige følger for norske selskapers og bedrifters konkurranseevne.

Noen stater driver også med flyktningespionasje i Norge. De overvåker sine tidligere borgere i Norge og utøver press mot dem og familien deres i hjemlandet. Målet med denne virksomheten er å nøytralisere eller redusere den politiske opposisjonen i hjemlandet. En slik virksomhet er et overgrep mot både enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og mot det norske demokratiet.

Myndighetspersoner

Illustrasjon

I Norge har vi ikke hatt fysiske angrep mot myndighetspersoner som har ført til alvorlig skade. I andre europeiske land har derimot slike angrep blitt utført, dels av ulike grupperinger og dels av enkeltpersoner, med langt alvorligere utfall.

I et demokrati skal ikke den enkelte myndighetspersons arbeid påvirkes av en personlig frykt for å bli utsatt for voldelige handlinger. Derfor har vi i Norge særlige lover og ulike tiltak som skal beskytte våre myndighetspersoner mot angrep og trusler. Angrep mot norske myndighetspersoner, herunder medlemmer av kongehuset og regjeringen samt stortingsrepresentantene, er å anse som angrep mot vårt demokrati.

Flere norske myndighetspersoner utsettes likevel for uønsket oppmerksomhet og ubehagelige kontaktforsøk. Enkelte av henvendelsene er skremmende, ved at det trues med å påføre myndighetspersonen fysisk skade. I slike tilfeller må PST vurdere risikoen for at trusselen kan bli realisert og om det eventuelt skal iverksettes sikkerhetstiltak.

Ikke-spredning

Illustrasjon

Våpen som har kjernefysiske, biologiske eller kjemiske stridsmidler som last, kombinert med et effektivt leveringsmiddel, har fellesbetegnelsen masseødeleggelsesvåpen og kjennetegnes ved stort skadeomfang, massedød og store materielle skader. Masseødeleggelsesvåpen utgjør derfor en av de største potensielle truslene mot internasjonal stabilitet og sikkerhet.

Norge har ikke masseødeleggelsesvåpen, og vi har heller ikke noen umiddelbar trussel fra slike våpen mot oss. Vi har imidlertid meget avansert teknologi som kan inngå som viktige deler i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen.

Det finnes aktører som er interessert i å få tak i eller selv produsere masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for disse. Vi vet at aktører som forsøker å få tak i varer, teknologi og kunnskap fra norske virksomheter, gjør dette på en fordekt måte.

Utfordringene med å hindre spredning av konvensjonelle våpen og masseødeleggelsesvåpen blir stadig større. Teknologi og varer til bygging av våpen og leveringsmidler er lettere tilgjengelig, og det er derfor svært viktig å fortsette innsatsen i arbeidet med å hindre spredning.

Vis alle