Nasjonal trusselvurdering
National threat assessment
2023
- Russiske tjenester vil utgjøre den største trusselen
- Vedvarende etterretningstrussel fra Kina
- Hvilke metoder og virkemidler vil fremmede stater bruke i Norge?
- Statlige aktører vil benytte nettverksoperasjoner til fordekt virksomhet i Norge
- Enkeltpersoner er mer utsatt for nettverksoperasjoner
- Utenlandske etterretningsoffiserer vil forsøke å rekruttere kilder i Norge
- Lite sannsynlig med russiske sabotasjehandlinger
- Flere stater vil gjennomføre påvirkningsoperasjoner
- Norske virksomheter vil bli utsatt for fordekte anskaffelsesforsøk
- Spionasje mot flyktninger og dissidenter i Norge vil fortsette
Nasjonal trusselvurdering
National threat assessment
2023
Nasjonal Trusselvurdering 2022 Statlig etterretningsvirksomhet
Russland er fortsatt i krig mot Ukraina. Dette har fundamentalt endret Russlands politiske, diplomatiske og økonomiske relasjoner til vestlige land, inkludert Norge. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen får konsekvenser for trusselbildet i Norge.
PSTs vurdering er blant annet at Russland nå har mer å vinne og mindre å tape på å drive etterretningsvirksomhet i Norge. Personer mistenkt for ulovlig etterretningsvirksomhet på vegne av Russland, har den siste tiden blitt pågrepet i Norge og flere andre europeiske land. Samtidig er ikke etterretningsaktivitet fra Russland et nytt fenomen i Norge. Aktiviteten vi forventer i 2023, vil på mange måter være forenlig med det vi har sett lenge. Dette gjelder også etterretningsvirksomhet fra andre land, som Kina, Iran og Nord-Korea.
I det følgende gir PST en overordnet vurdering av hvordan statlige aktører, og da særlig Russland og Kina, vil utgjøre en trussel mot norske interesser i 2023.
Russiske tjenester vil utgjøre den største trusselen
Russland vil utgjøre den største etterretningstrusselen i Norge i 2023. Norges NATO-medlemskap og tette samarbeid med USA, vår strategiske beliggenhet og grense til Russland samt våre rike naturressurser og konkurransedyktige teknologi er blant årsakene til at russiske etterretningstjenester har vært, og fortsatt er, svært aktive i Norge.
Det siste året er forholdet mellom Russland og Norge vesentlig forverret. Norske og russiske myndigheter møtes på færre arenaer enn før. I tillegg har økonomiske sanksjoner svekket handelsrelasjoner, investeringer og økonomisk samarbeid mellom våre land. Dette medfører at Russland i mindre grad enn tidligere har enkel tilgang til informasjon om norske forhold. For å kompensere for dette må russiske myndigheter i større grad bruke sine etterretningstjenester for å dekke landets informasjonsbehov i Norge. Det har en negativ innvirkning på den russiske etterretningstrusselen i Norge.
En annen konsekvens av det forverrede forholdet mellom Norge og Russland er at Russland har mindre å tape dersom etterretningsoperasjoner her til lands blir avslørt. PST vurderer det derfor slik at Russland kan akseptere høyere risiko i sin etterretningsvirksomhet i Norge.
PST forventer at Russlands angrepskrig mot Ukraina og konflikt med Vesten i liten grad vil endre de overordnede målsettingene for russisk etterretningsvirksomhet i Norge. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil imidlertid medføre noen endrede prioriteringer i Russlands informasjonsbehov i Norge.
Russisk etterretning i Norge vil fortsatt forsøke å innhente informasjon om norske politiske prosesser som har, eller kan få, betydning for russiske interesser.
I tillegg vil Russland kontinuerlig forsøke å skaffe oversikt over all militær kapasitet som er i stand til å påvirke russisk sikkerhet og handlefrihet. Ettersom Norge er medlem av NATO, er norsk og alliert aktivitet og tilstedeværelse i Norge vedvarende viktige etterretningsmål for Russland.
Videre er nordområdene av stor strategisk betydning for Russland. Det vil være avgjørende for Russland å opprettholde situasjonsforståelsen i regionen. Russland vil også forsøke å få oversikt over norske og multilaterale prosesser for fremtidig utvikling av Arktis og nordområdene. Enhver endring i, eller usikkerhet om, Norges nordområdepolitikk vil være av interesse for russiske etterretningstjenester.
PST forventer at russiske etterretningstjenester vil være interessert i informasjon om aktører som er involvert i norsk forvaltning av Svalbard
PST forventer at russiske etterretningstjenester vil være interessert i informasjon om aktører som er involvert i norsk forvaltning av Svalbard. Svalbard ble i 2022 etablert som et eget tollområde. Historisk har det ikke blitt ført kontroll med varer som føres inn og ut fra Svalbard, eller om disse innføres eller utføres i strid med forbud og restriksjoner. Vi forventer dermed at Russland vil kartlegge norsk kontrollvirksomhet på øygruppen.
Informasjon som kan påvirke krigen i Ukraina, vil være av særlig interesse for Russland i 2023. Russiske etterretningstjenester vil blant annet rette oppmerksomheten mot norsk og vestlig respons på Russlands krigføring. Informasjon om hva Norge og andre vestlige land planlegger av militær støtte samt om politiske og økonomiske tiltak mot Russland, vil sannsynligvis ha høy prioritet.
I inneværende år forventer vi også at russiske etterretningstjenester vil ha nye politiske og militære informasjonsbehov knyttet til konsekvensene av en NATO-utvidelse i Norden. Svensk og finsk NATO-medlemskap kan øke den samlede betydningen av Norden for russiske etterretningstjenester, og gjøre at de i større grad enn tidligere prioriterer etterretning mot Norden som helhet.
Videre har norsk energiforsyning til Europa fått en enda større sikkerhetspolitisk betydning som følge av krigen i Ukraina. I året som har gått, har vi sett et Russland som ønsker å sette europeisk energisikkerhet under press. PST forventer derfor at Russland i 2023 vil forsøke å innhente informasjon om de fleste forhold ved norsk olje-, gass- og kraftsektor.
En del av Russlands informasjonsbehov i 2023 vil også handle om hvordan Norge håndterer kriser, og hvordan vi vil håndtere en eventuell tilspisset situasjon som involverer Russland. Derfor vil EOS-tjenestene, politiet og det øvrige sivile beredskapsapparatet i Norge fortsatt være verdifulle mål for russisk etterretning.
For Russlands sivile og militære industri er vestlig teknologi ettertraktet. I tidligere år kunne russisk industri i større grad anskaffe dette lovlig. I 2023 vil det utvidede sanksjonsregimet og de skjerpede eksportrestriksjonene øke Russlands behov for vestlige varer, teknologi og tilhørende kunnskap. PST forventer derfor at Russland vil gjennomføre skjulte og fordekte anskaffelsesforsøk i og via Norge i inneværende år.
I inneværende år forventer vi at russiske etterretningstjenester vil ha nye politiske og militære informasjonsbehov knyttet til konsekvensene av en NATO-utvidelse i Norden
Vedvarende etterretningstrussel fra Kina
PST forventer ingen store endringer i etterretningstrusselen fra Kina i Norge. Kina vil fremdeles utgjøre en betydelig etterretningstrussel mot norske interesser i inneværende år. Kinesisk etterretning vil bruke et bredt spekter av virkemidler for å tilegne seg avansert teknologi, kunnskap og sensitiv informasjon fra norske virksomheter og institusjoner. Kina vil også være interessert i informasjon om norsk politikkutforming, særlig knyttet til internasjonalt samarbeid og nordområdene.
I mars 2023 overtar Norge formannskapet i Arktisk råd. Strategier og prosesser knyttet til nordområdene er et av de mest utsatte etterretningsmålene i norsk politikk. Kina vil fortsatt arbeide aktivt med å innhente informasjon og påvirke norske prosesser om utvikling i nord. Vi forventer at Kina vil fortsette å prioritere sin langsiktige posisjonering i nordområdene, blant annet for fremtidig ressursutvinning. Kina vil også forsøke å kjøpe virksomheter eller etablere virksomhet på strategisk plasserte eiendommer i nordområdene. En større kinesisk tilstedeværelse i nordområdene kan utfordre norske sikkerhetsinteresser ved å tilrettelegge for etterretningsaktivitet og skape en økonomisk avhengighet som kan utnyttes.
Den kinesiske stat opererer ikke med klare skillelinjer mellom statlig og privat sektor, men bruker et bredt spekter av aktører for å nå sine politiske målsettinger. Ifølge den kinesiske etterretningsloven plikter enhver kinesisk borger, virksomhet og organisasjon å bistå etterretningstjenestene dersom de blir bedt om det. En konsekvens av dette er at en aldri med sikkerhet kan skille private aktører fra aktører som bidrar til ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for den kinesiske stat. Kinesiske selskaper eller studenter som i utgangspunktet har legitime hensikter, kan beordres til å spionere på vegne av partistaten. Derfor er eksempelvis delegasjonsbesøk og tilreisende viktige innhentingsplattformer for kinesiske etterretningstjenester. Opphevingen av reiserestriksjoner etter covid-19-pandemien innebærer at etterretningstrusselen forbundet med kinesiske delegasjoner vil tilta i inneværende år.
PST observerer at flere europeiske land de siste årene har blitt utsatt for press og trusler fra Kina, som ønsker å endre eller påvirke disse landenes beslutninger. Kina vil fortsette å utnytte økonomisk avhengighet og bruke sine etterretningstjenester til å ramme land de er i diplomatisk konflikt med.
Kina tar i bruk press og trusler i diplomatiske konflikter
I januar 2022 ble Litauen utsatt for en omfattende og sammensatt reaksjon fra kinesiske myndigheter da landet lot Taiwan få åpne et representasjonskontor i Vilnius. Litauen ble etter hendelsen utsatt for en påvirkningskampanje og flere digitale nettverksoperasjoner. I tillegg ble landet utsatt for omfattende leverandørkjedepress, tjenestestans og andre formelle og uformelle sanksjoner. Samtidig hadde selskaper i Litauen problemer med å få tak i kinesiske deler og komponenter. Kinesiske myndigheter la også press på virksomheter i andre europeiske land for å få dem til å begrense sin handel med selskaper fra Litauen.
Hvilke metoder og virkemidler vil fremmede stater bruke i Norge?
Fremmede staters etterretningstjenester benytter et bredt spekter av metoder og virkemidler i Norge. I det følgende vil vi se på hvilke som forventes brukt eller som vi vurderer kan være aktuelle i 2023. Disse omfatter:
- nettverksoperasjoner
- rekruttering av kilder
- digital og fysisk sabotasje
- påvirkningsoperasjoner
- fordekt anskaffelsesvirksomhet og ulovlig kunnskapsoverføring
- overvåkning og trusler
Statlige aktører vil benytte nettverksoperasjoner til fordekt virksomhet i Norge
Nettverksoperasjoner er en vedvarende og alvorlig trussel mot norske verdier. Digitale trusselaktører tilpasser seg dagens sikkerhetspolitiske bilde og utvikler stadig mer avanserte metoder og virkemidler for å nå sine mål. Flere etterretningstjenester har trusselaktører som opererer i det digitale rom, og nettverksoperasjoner er et av deres viktigste verktøy for å få tilgang til sensitiv og gradert informasjon. Nettverksoperasjonene mot Stortinget i 2021 er eksempler på svært alvorlige hendelser i Norge.
Nettverksoperasjoner og digital spionasje er kostnadseffektivt og innebærer liten risiko sammenlignet med andre etterretningsmetoder. En nettverksoperasjon kan gjennomføres med få ressurser og gir aktøren mulighet til å ramme mange mål. Ved å benytte avanserte teknikker for å skjule sin identitet nyter aktørene stor grad av anonymitet. Dette gjør det vanskelig å tilskrive operasjonene til en bestemt aktør og har få konsekvenser for de statlige aktørene som benytter denne etterretningsmetoden.
Når statlige aktører benytter nettverksoperasjoner, gjøres dette i hovedsak med et spionasje- og etterretningsformål. PST forventer at etterretningstjenestene blant annet vil kartlegge og innhente informasjon om norske virksomheter. Samtidig forventer vi å se nettverksoperasjoner som kan beskrives som forstyrrende av natur, som tjenestenektangrep.
De største trusselaktørene i Norge i det digitale domenet er Russland og Kina, men også andre land som Iran og Nord- Korea utfører nettverksoperasjoner i Norge. PST forventer at disse landene vil forsøke å ramme norske mål i 2023. Det siste året har PST sett at flere statlige etterretningstjenester, eller trusselaktører som opererer på vegne av disse, har gjennomført såkalte verdikjedeangrep. Dette er nettverksoperasjoner rettet mot svake og mer perifere punkt i en virksomhets verdikjede, for eksempel hos underleverandører. Virksomheter med solide datasikkerhetssystemer og -rutiner er sårbare dersom deres underleverandører ikke har tilsvarende sikringstiltak. PST forventer flere nettverksoperasjoner av denne typen i 2023.
Digitale trusselaktører forsøker fortløpende å skjule sine spor på Internett. For å gjøre det vanskeligere å bli avdekket benytter aktørene datamaskiner i forskjellige land som hoppe-punkter. Et hoppepunkt er et mellomledd i en nettverksoperasjon, og ikke et sluttmål. Ofte blir primærmålet rammet via en datamaskin som står i et tredje land. PST har ved flere anledninger det siste året avdekket infrastruktur i Norge som russiske og kinesiske trusselaktører benytter som hoppepunkter i operasjoner mot andre land, herunder allierte av Norge.
Et bredt spekter av metoder
Saker som har blitt avdekket de siste årene, illustrerer det brede spekteret av metoder som brukes av utenlandske etterretningstjenester som opererer i Norge. Blant de mest alvorlige sakene er PSTs pågripelse av en gjesteforsker ved Universitet i Tromsø (UiT) som er mistenkt for å være en russisk illegalist. I tillegg har vi sett kinesiske og russiske nettverksoperasjoner rettet mot private og offentlige virksomheter, russisk rekruttering av en innsider i en stor norsk privat virksomhet samt flere brudd på norsk lov om eksportkontroll til fordel for land som Iran og Russland.
I året som kommer vil en større del av nettverksoperasjoner utnytte digital infrastruktur i norske hjem. I slike tilfeller går trusselaktøren via hjemmeelektronikk som er koblet til Internett, for eksempel PC-er, rutere og SMART TV-er, for å benytte disse som hoppepunkter. Slike enheter har som regel meget svak informasjonssikkerhet, noe som gjør at de enkelt kan utnyttes som et ledd i nettverksoperasjoner.
I løpet av 2021 og 2022 har man sett flere eksempler på at kriminelle aktører drives av samme intensjon eller målsetting som statlige aktører. Dette er et modus vi observerer fra flere land. Et eksempel er hacktivistgruppen Killnet, som identifiserer seg med Russland, og som har gjennomført tjenestenektangrep mot flere statlige institusjoner og virksomheter i Europa. Det finnes også tilfeller hvor etterretningstjenester og kriminelle aktører har jobbet sammen om saker vedrørende løsepengevirus, og tilfeller hvor etterretningstjenesters egne digitale trusselaktører har vinningskriminalitet som mål.
En nettverksoperasjon initieres som regel med informasjonsinnhenting. Dersom målet er en virksomhet, vil trusselaktøren kartlegge virksomhetens verdier, ansatte og tekniske infrastruktur. Målet er å identifisere sårbarheter som kan utnyttes for å få tilgang til en virksomhets digitalt lagrede verdier.
Såkalte phishing-angrep vil fremdeles være den enkleste og mest brukte fremgangsmåten for å få tilgang til informasjon om en person eller virksomhet. Et phishing-angrep handler om å lure en ansatt til å klikke på en lenke i en e-post mottatt fra en tilsynelatende troverdig avsender. Digitale trusselaktører kan også utnytte sårbarheter som svake passord, utdatert programvare og manglende to-faktorautentisering for å få urettmessig tilgang til informasjon. Begge fremgangsmåtene kan potensielt gi trusselaktøren tilgang til store mengder sensitiv informasjon.
Tjenestenektangrep
Et tjenestenektangrep innebærer at en nettside overbelastes med trafikk i den hensikt å hindre nettsiden i å være tilgjengelig for brukere. Tjenestenektangrep påfører som regel ingen langvarig skade, men kan være forstyrrende. Et vellykket tjenenestenektangrep fører til at en nettside ikke kan benyttes. Finnes det viktige funksjoner på nettsiden, så fører det til at man ikke kan benytte disse tjenestene i det tidsrommet nettsiden er nede. De fleste nettsteder har tiltak for å beskytte seg mot tjenestenektangrep.
Enkeltpersoner er mer utsatt for nettverksoperasjoner
Politiske beslutningstagere, forskere, militært personell, dissidenter og diasporamiljøer er i økende grad utsatt for nettverksoperasjoner fra fremmede staters etterretningstjenester. Dette skiller seg fra tidligere år da trusselaktørene primært har hatt institusjoners datanettverk som mål.
Årsaken er blant annet at tilgjengeligheten på kommersielle skadevarer gjør det enklere for land med begrenset cyberkapasitet å gjennomføre nettverksoperasjoner. Trusselen fra disse landene kommer i tillegg til land som har evne til å utvikle sin egen nettverkskapasitet, eksempelvis Kina og Russland.
Konsekvensen av en nettverksoperasjon mot eksempelvis medlemmer av flyktningdiasporaen kan være at trusselaktøren får tilgang til all korrespondanse, planer, kontaktinformasjon og kontaktnettverk. Dette gir trusselaktøren en unik innsikt. Informasjonen kan eksempelvis benyttes til å tilrettelegge for nettverksoperasjoner mot andre i samme nettverk eller til å bygge sak mot personen i hjemlandet.
Norske virksomheter kan ta enkle grep mot sårbarheter
Digitale trusselaktører leter kontinuerlig etter sårbarheter som kan gi dem tilgang til deres mål. Et fellestrekk ved mange vellykkede nettverksoperasjoner er at trusselaktøren har utnyttet sårbarheter som i ettertid har vært enkle å lukke. Dette inkluderer for eksempel gjenbruk av svake passord, mangel på to-faktorautentisering eller utdatert programvare.
Utenlandske etterretningsoffiserer vil forsøke å rekruttere kilder i Norge
Flere stater har utstasjonert etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke ved sine offisielle representasjoner i Norge. Deres kjerneoppgave er å identifisere, kultivere og forsøke å rekruttere personer i Norge.
Etter PSTs vurdering har russiske etterretningsoffiserer i Norge et mer krevende operativt miljø nå enn før Russlands invasjon av Ukraina. En årsak er at enkelte typer kilder til informasjon er mindre tilgjengelige som følge av det politiske klimaet og økt årvåkenhet i befolkningen om trusselen fra Russland. For å opprettholde informasjonstilgangen i det nye politiske klimaet blir Russland nødt til å øke bruken av fordekt innhenting, som bruk av innsidere og andre agenter. Russlands tiltakende autoritære maktbruk kan også medføre at russiske borgere i Norge med tilgang til etterspurt informasjon vil bli utsatt for trusler eller press om å samarbeide med russiske sikkerhets- og etterretningstjenester.
For utenlandske etterretningsoffiserer vil personer med tilgang til sensitiv og gradert informasjon være prioriterte mål. Samtidig er det også mange andre personer som potensielt kan hjelpe etterretningsoffiserer med å svare på deres informasjonsbehov. Utviklingen av potensielle kilder kan pågå over mange år. Blant annet vil etterretningsoffiserer oppsøke unge mennesker som de antar på lang sikt vil kunne få relevant innflytelse og informasjonstilgang.
Etterretningsoffiserer har i mange år benyttet konferanser og seminarer i Norge for å identifisere og tilnærme seg personer som kan være potensielle fremtidige kilder. En førstekontakt vil typisk være tilforlatelig og kan innebære utveksling av kontaktinformasjon. En typisk fremgangsmåte er at etterretningsoffiseren senere tar kontakt via e-post for å be om et møte, gjerne for å diskutere et tema som kontakten har ekspertise om. Etter en vurdering av deres egnethet vil disse kontaktene deretter bli forsøkt rekruttert som hemmelige kilder som utfører arbeidsoppgaver for etterretningsoffiseren.
PST har i flere år sett at norske forskningsog utdanningsinstitusjoner utnyttes av fremmede stater for å kartlegge potensielle kilder. Et forsøk på å rekruttere en norsk forsker kan for vedkommende fremstå som tilforlatelig og legitimt. Klassisk kinesisk fremgangsmåte er å invitere aktuelle personer til Kina. Det kan gjerne begynne med at forskeren blir spurt om å skrive en artikkel for en kinesisk tenketank, mot god betaling.
Deretter blir vedkommende invitert til konferanser i Kina, med alle utgifter dekket. Videre fortsetter relasjonsbyggingen i ulike sosiale sammenhenger. I realiteten er målet å få vedkommende til å dele sensitiv informasjon.
En rekruttert kilde kan ha store skadevirkninger for Norge. Kilden kan gi unik informasjon om hva offentlige virksomheter, politiske institusjoner, selskaper eller enkeltpersoner gjør eller planlegger å gjøre. Vedkommende kan bli bedt om å finne sårbarheter som en etterretningstjeneste kan utnytte, for eksempel om en virksomhets rutiner, sikkerhetstiltak og IKT-infrastruktur. En kilde kan også bli instruert til å påvirke beslutninger i det skjulte eller til å skaffe informasjon om andre potensielle kilder.
Utenlandske etterretningsoffiserer vil i tillegg utøve andre uønskede aktiviteter i Norge. De vil blant annet reise innenlands for å kartlegge kritisk infrastruktur og overvåke norsk og alliert militær aktivitet i Norge. Etterretningsoffiserene kan også bruke ulike tekniske verktøy, eksempelvis fra et kjøretøy, for å utføre teknisk innhenting og overvåkning av kommunikasjonssystemer i Norge.
Utenlandske etterretningsoffiserer vil utøve uønskede aktiviteter i Norge. De vil blant annet reise innenlands for å kartlegge kritisk infrastruktur og overvåke norsk og alliert militær aktivitet i Norge
Illegalister
Gjennom sine etterretningstjenester er russiske myndigheter kjent for å utføre spionasje og informasjonsinnhenting ved bruk av illegalister. Denne metodikken ble etablert av Sovjetunionen allerede på 1920-tallet og brukes fortsatt. Illegalister er etterretningsagenter som opererer i et annet land med en annen identitet enn den de har fra fødselen av. Identiteten kan for eksempel være tatt fra en avdød person, og gjerne fra et land som mangler eller ikke har gode sentrale folkeregistre.
I oktober 2022 pågrep PST en brasiliansk statsborger og siktet vedkommende for ulovlig etterretningsvirksomhet i Norge. Vedkommende er mistenkt for å være en russisk illegalist som arbeidet for en russisk etterretningstjeneste. Under sitt opphold i Norge arbeidet han under dekke av å være gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø (UiT). Her deltok han i forskermiljøer og nettverk som har stor kunnskap om nordområdene og Arktis-politikk, norsk totalforsvar og hybrid krigføring. Dette er temaer som er av stor interesse for russiske etterretningstjenester.
Lite sannsynlig med russiske sabotasjehandlinger
PST vurderer det som lite sannsynlig at Russland vil gjennomføre en sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023. Dersom Russlands vilje til å eskalere konflikten med NATO og Vesten øker, kan imidlertid sabotasjehandlinger mot strategiske mål i Norge bli et mer aktuelt scenario. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon vurderer PST det slik at petroleumssektoren er et særlig utsatt mål. Samtidig kan også andre samfunnskritiske funksjoner være aktuelle sabotasjemål, eksempelvis infrastruktur tilknyttet kraftsektoren eller ekomsektoren.
En eventuell sabotasjehandling kan gjennomføres fysisk så vel som digitalt, og vil mest sannsynlig bli utført på en måte som gjør det utfordrende å tilskrive handlingen til aktøren som står bak.
Flere stater vil gjennomføre påvirkningsoperasjoner
Flere av de fremmede etterretningstjenestene som opererer i Norge, har som oppgave å påvirke politiske beslutninger og norsk meningsdannelse. PST har så langt ikke sett omfattende påvirknings- eller desinformasjonskampanjer mot politiske prosesser i Norge. Vi må likevel være forberedt på at fremmede etterretningstjenester, især russiske og kinesiske, vil forsøke å påvirke beslutningstakere og den norske befolkningen i 2023.
Påvirkningsforsøk kan ta ulike former. Fremmede etterretningstjenester vil blant annet bruke tradisjonelle medier, alternative medier og sosiale medier for å spre sine budskap. Disse mediene kan brukes til å spre desinformasjon, initiere svertekampanjer samt spre rykter og halvsannheter. I Norge vil også enkelte fremmede etterretningsoffiserer arbeide målrettet mot personer som har politisk innflytelse, for å forsøke å påvirke utfallet av enkeltsaker.Russland har i mange år vist evne og vilje til å gjennomføre påvirkningsoperasjoner i vestlige land. PST forventer at Russland også i inneværende år vil forsøke å påvirke norske beslutningstakere og den norske befolkningen i saker av stor betydning for Russland. Russiske myndigheter vil for eksempel ha mye vinne på å splitte vestlig samhold om videre militær støtte til Ukraina og økonomiske tiltak mot Russland.
Russland har i tidligere år forsøkt å påvirke demokratiske prosesser og valg i flere land. PST har så langt ikke avdekket slike påvirkningsforsøk i Norge. Kina forventes blant annet å bedrive påvirkningsaktivitet mot personer i Norge som åpent kritiserer det Kina anser som sine kjerneinteresser.
Norske virksomheter vil bli utsatt for fordekte anskaffelsesforsøk
Norske virksomheter vil i 2023 bli utsatt for skjulte og fordekte forsøk på anskaffelse av varer og teknologi samt forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring. Hensikten vil være å omgås anksjonsregimer og eksportkontrollregelverket. Stater som Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med, utgjør den største trusselen. Russland, Kina, Iran og Pakistan forventes å være de største aktørene innen ulovlig anskaffelsesvirksomhet til nasjonale programmer for masseødeleggelsesvåpen og annen militær utvikling. Vi forventer i tillegg at Syria og Nord-Korea vil forsøke å skaffe sensitiv teknologi til sine militære våpenprogrammer.
Norske virksomheter utvikler, produserer og selger varer og teknologi som kan ha både sivile og militære bruksområder, det vil si at de har et flerbrukspotensial. Slik sivil teknologi er ettertraktet for fremmede stater for å utvikle masseødeleggelsesvåpen, leveringsmidler og andre militære systemer. Eksport av sensitive varer, tjenester og teknologi er strengt regulert. Derfor forsøker aktører i land av bekymring å omgå eksportkontrollregelverket gjennom en rekke skjulte metoder. Norske virksomheter er dermed utsatt for forsøk på ulovlige anskaffelser av ovennevnte varer og teknologi. Anskaffelsesforsøkene omfatter en rekke teknologiområder, inkludert sensor- og deteksjonsteknologi, maritim teknologi, halvlederteknologi, rom- og satellitteknologi samt drone- og kommunikasjonsteknologi.
Eksempler på nye fremvoksende teknologier
• 3D-printere
• Kvantedatamaskiner
• Kunstig intelligens
• Maritim autonomi
• Bioteknologi
• Avansert overvåkningsteknologi
Nye fremvoksende teknologier er ettertraktet av statlige aktører for å sikre militær evne, politisk innflytelse og økonomisk vekst. Blant disse er varer og teknologi som også har militære bruksområder. Norske virksomheter som er ledende innenfor fremvoksende teknologier, forventes å være utsatte etterretningsmål. I tillegg er forskningsfelt ved norske universiteter og høyskoler knyttet til fremvoksende teknologier attraktive mål. Kina er en særlig relevant trusselaktør innenfor dette temaet.
Kinesiske myndigheter har en uttalt strategi om å dra nytte av private aktører for å sikre rask militær modernisering. Den overordnede målsettingen er at sivil teknologi enkelt skal kunne tilflyte militær sektor, dersom den har en militær flerbruksverdi.
Statlige aktører benytter et bredt spekter av metoder for å omgå kontrollmekanismer og sikre seg tilgang til teknologi og kunnskap fra norske virksomheter. Dette inkluderer bruk av innsidere, nettverksoperasjoner og strategiske oppkjøp. Ofte brukes tredjepartsland, deriblant også andre europeiske land, i fremstøt mot norske virksomheter. Virkemidler som
falsk dokumentasjon, kompliserte selskapsstrukturer, strå og frontselskaper og leverandørkjeder vil også benyttes.
Flere fremmede stater benytter også ulike økonomiske virkemidler for å få tilgang til sensitiv teknologi og informasjon om norske forhold. Aktiviteten omfatter blant annet investeringer i selskaper og oppkjøp av eiendom. Denne aktiviteten er ikke nødvendigvis ulovlig, men kan i visse tilfeller brukes for å nå mange av de samme målene som ved ulovlig etterretningsvirksomhet.
Iransk-tysk NTNU-professor dømt
En tidligere iransk-tysk NTNU-professor ble i november 2022 dømt for flere brudd på norsk lov om eksportkontroll, herunder datainnbrudd i systemer med informasjon underlagt eksportkontroll, deling av informasjon om listeført og militært relevante materialer til en
gruppe iranske gjesteforskere, samt å ha gitt disse tilgang til universitetslaboratorier ved NTNU. Dommen var ikke rettskraftig da NTV gikk i trykken.
Forskningsområder av særlig interesse for fremmede stater:
• metallurgi
• nanoteknologi
• cybersikkerhet
• kryptografi
• robotikk og autonomi
• bioteknologi
• kjemi
• mikro-elektromekaniske systemer
• akustikk og kjernefysikk
En stor andel av anskaffelsene og anskaffelsesforsøkene i Norge går via mellomledd i ulike transittland og skallselskaper. Også Norge kan benyttes som transittland for leveranser. Aktører som driver skjult og fordekt anskaffelsesvirksomhet av vestlig teknologi og utstyr til det russiske militærkomplekset, vil i større grad enn tidligere bruke nabolandene med grense til Russland, eller landene som ikke har sluttet seg til sanksjonsregimet, i sin anskaffelsesvirksomhet. Kina er et av landene som ikke har sluttet opp om sanksjonene, og som i 2023 vil benyttes som transittland.
Vestlig teknologi er det foretrukne alternativet for den russiske sivile og militære industrien. Det utvidede sanksjonsregimet og de skjerpede eksportrestriksjonene vil imidlertid medføre endringer i russisk fordekt anskaffelsesaktivitet i 2023. Restriksjoner mot russiske fiskefartøy i norske havner begrenser muligheten for fordekte anskaffelser og brudd på sanksjonsregimet via sjøveien. Vi forventer at aktører som tidligere benyttet sjøveien fra Norge for å omgå eller bryte sanksjonsregimet, vil finne alternative transportruter, men like fullt utnytte det handlingsrommet som måtte finnes i eller via Norge, det være seg land-, luft- eller sjøveien.
Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner er utsatte etterretningsmål for ulovlig kunnskapsoverføring fra flere land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med. Disse forskningsmiljøene holder et høyt internasjonalt nivå, har gode finansieringsordninger og tilgang til avanserte laboratorier og annen forskningsinfrastruktur. Noen land har en sterk interesse av å utnytte denne tilgangen og fortrinnene ved norske universitets- og forskningsinstitusjoner.
Spesielt høyere utdannet personell med koblinger til utenlandske universiteter som er relevante for militær kapasitetsbygging, representerer en trussel innen ulovlig kunnskapsoverføring. Vi har i 2022 registrert et økt antall saker ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner der bakgrunn, kompetanse og fagretning hos gjesteforskere/professorer kan medføre at norsk teknologi og kunnskap benyttes på måter som strider med eksportkontrollregelverket. Denne utviklingen vil vedvare i 2023.
Spionasje mot flyktninger og dissidenter i Norge vil fortsette
Kina, Iran og flere andre autoritære stater bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge, overvåke og påvirke egne borgere som er bosatt i Norge. Flyktninger og dissidenter som bedriver opposisjonsaktivitet er særlig utsatte mål. Målsettingen er å legge bånd på, undergrave eller eliminere politisk opposisjon. Aktiviteten kan få store konsekvenser for de som rammes, og er en trussel mot norske demokratiske verdier.
Flere stater vil blant annet kartlegge arrangementer, møter og foreninger for eksilmiljøer i Norge. Enkelte land bruker sine offisielle representasjoner i Norge til dette arbeidet, mens andre land bruker tilreisende etterretningsoffiserer, organiserte kriminelle eller personer som rapporterer fra diasporamiljøer.
Flyktningspionasje vil parallelt foregå i det digitale domenet, gjennom alt fra overvåkning av sosiale medier til datainnbrudd i digitale enheter. Et datainnbrudd kan blant annet gi tilgang til personlig informasjon, korrespondanse, planer og kontakt-nettverk. Slik type informasjon kan utnyttes enten til å true en person eller som en inngang til spionasje mot personer i vedkommendes nettverk.
Kina, Iran og flere andre autoritære stater bruker sine
etterretningstjenester til å kartlegge, overvåke og påvirke
egne borgere som er bosatt i Norge
Norske virksomheter som forvalter informasjon om flyktninger, kan også være utsatte mål. Flere fremmede etterretningstjenester vil ha stor interesse av å få tilgang til relevante registre og databaser, eksempelvis hos utlendingsforvaltningen, politiet og NAV.
Enkelte stater kan være villige til å ta stor risiko for å tie i hjel politiske motstandere som oppholder seg i utlandet. Flere vil bli utsatt for trusler og trakasserende adferd, enten fysisk eller digitalt. Dissidenter kan også bli presset til å returnere til sine hjemland, for eksempel ved at gjenværende familiemedlemmer i opprinnelseslandet blir truet eller fengslet. De siste årene har vi sett eksempler på at dissidenter og opposisjonelle har blitt drept eller vært utsatt for drapsforsøk i flere europeiske land. I 2021 ble en norsk-iransk borger dømt i Danmark for å ha medvirket til planleggingen av drapet på en eksiliraner, på vegne av iransk etterretningstjeneste.