Nasjonal trusselvurdering
National threat assessment
2023
- Russiske tjenester vil utgjøre den største trusselen
- Vedvarende etterretningstrussel fra Kina
- Hvilke metoder og virkemidler vil fremmede stater bruke i Norge?
- Statlige aktører vil benytte nettverksoperasjoner til fordekt virksomhet i Norge
- Enkeltpersoner er mer utsatt for nettverksoperasjoner
- Utenlandske etterretningsoffiserer vil forsøke å rekruttere kilder i Norge
- Lite sannsynlig med russiske sabotasjehandlinger
- Flere stater vil gjennomføre påvirkningsoperasjoner
- Norske virksomheter vil bli utsatt for fordekte anskaffelsesforsøk
- Spionasje mot flyktninger og dissidenter i Norge vil fortsette
Nasjonal trusselvurdering
National threat assessment
2023
Nasjonal Trusselvurdering 2022 Politisk motivert vold - ekstremisme
Terrortrusselnivået i Norge er tilbake på moderat nivå. Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge. PST vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.
Det er lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Det er videre svært lite sannsynlig at venstreekstremister eller ekstremister motivert av klima-, miljø- og naturvernsaker vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Vår vurdering er likevel at klima-, miljø- og naturvernsaker har et potensial til å radikalisere.

Trusselen fra ekstrem islamisme
PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Terrortrusselen kommer først og fremst fra personer som er inspirert av ideologien og budskapet til terrororganisasjonene ISIL og al-Qaida. Disse kan motiveres til handling av ytringer eller gjerninger som oppleves som krenkelser eller undertrykkelse av muslimer og religionen islam.
ISIL og al-Qaida er de fremste eksemplene på terrororganisasjoner som har en global eller transnasjonal ekstrem islamistisk agenda. De hevder at Vesten er i krig med islam, både i og utenfor Vesten. Vestlig militær intervensjon i muslimske land og det de opplever som undertrykkelse og krenkelse av muslimer i Vesten, brukes som legitimering av terrorangrep. Fordi man i vestlige land velger sine egne ledere, ansvarliggjøres hele befolkningen som dermed oppfattes som et legitimt mål.
Ekstremisme
Med ekstremisme mener PST aksept for bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. En ekstremist aksepterer bruk av vold, men bruker ikke nødvendigvis vold selv. Radikalisering er en prosess der en person utvikler aksept for eller vilje til aktivt å støtte eller delta i voldshandlinger for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
Få ekstreme islamister i Norge, men likevel alvorlige terrorhandlinger
Oppslutningen om ekstrem islamisme i Norge vurderes for tiden å være lav. Men siden mye av dagens radikalisering forventes å skje via krypterte digitale plattformer er den utfordrende å avdekke. Vi har imidlertid ingen åpne fysiske ekstremistiske miljøer i Norge, slik vi hadde for noen år siden. Det er likevel lite som underbygger at kjente ekstreme islamister er avradikalisert. Ekstreme islamister kan i perioder være mindre aktive, men vil kunne motiveres igjen av aktuelle fanesaker eller hendelser.
I juni 2022 ble Norge rammet av det PST vurderer som et ekstremt islamistisk terrorangrep.
I tillegg har PST avverget flere angrep fra ekstreme islamister de siste årene. I noen av disse tilfellene var gjerningspersonene unge og nettverkene de opererte i digitale. Angrepet i juni 2022 og de avvergede angrepene viser at terrortrusselen i Norge er reell.
Fjorårets angrep kan fortsatt inspirere andre som har en intensjon om å begå terror. Selv om den direkte inspirasjonseffekten reduseres over tid, ser vi at gjennomførte terrorangrep kan fortsette å inspirere potensielle terrorister i mange år.
Eksempler på avvergede terrorangrep
En ung gutt ble i 2021 pågrepet og dømt for terrorplanlegging i Norge. Via ISIL-sympatiserende digitale nettverk hadde han lastet ned oppskrifter på hvordan man lager gift og eksplosiver. Ved pågripelsestidspunktet hadde han forsøkt å produsere nikotingift. I 2022 ble en norsk mann i 20-årene dømt i Høyesterett for medvirkning til terrorhandlinger i andre europeiske land. Mannen hadde hatt en aktiv rolle i ISIL-sympatiserende digitale nettverk.
Nettverkene i Europa er mindre aktive enn de var for noen år tilbake. De er imidlertid langt større nå enn de var før ISIL ble etablert. Digital og fysisk kontakt mellom personer i Norge og disse miljøene kan bidra til økt terrorfare. Årsaken er at de kommer i kontakt med personer og miljøer som radikaliserer andre samt oppfordrer til og kan gi veiledning om angrep.
Flere løslatte terrordømte i Norge og andre europeiske landvil fortsette å påvirke terrortrusselen negativt. Terrordømte ekstreme islamister har erfaring med og kapasitet til å utføre terrorrelaterte handlinger, mange er fremdeles ideologisk overbeviste, og flere har også kontakter i ekstremistmiljøer internasjonalt. De kan bidra til å radikalisere eller veilede andre til å utføre terrorangrep, i tillegg til at de selv kan utgjøre en trussel.
I 2023 forventer vi at norske ekstreme islamister vil ha begrensede muligheter for å delta i fremmedkrigervirksomhet. Dette skyldes at det er få områder hvor terrorgrupper tar imot fremmedkrigere. De som drar, vil ha en tilknytning til området eller gruppen fra tidligere. Kontakt mellom norske ekstremister og disse gruppene vil tidvis bidra til å øke terrorfaren.
ISIL og al-Qaida forventes fortsatt å prioritere lokal oppbygging av sine avdelinger utenfor Vest-Europa, der de allerede har fotfeste fremfor å gjennomføre terrorhandlinger mot Vesten. Unntaket er ISIL i Afghanistan, som søker å ramme mål i Vesten som ledd i gruppens innsats for å undergrave Taliban som styresmakt og isolere dem på den internasjonale arenaen. Organisasjonene vurderes også å utnytte muligheten til å veilede og inspirere til angrep i Vesten. ISIL og al-Qaida vil fortsette å oppfordre sympatisører til å iverksette og gjennomføre angrep i Vesten.

Foto: Javad Parsa / NTB
Skytehendelse i Oslo
25. juni 2022 skjøt en mann i 40-årene mot mennesker utenfor flere barer i Oslo sentrum. To personer mistet livet og over 20 ble skadet. Siktede har ikke villet la seg avhøre av politiet. Høsten 2022 tok Oslo politidistrikt ut siktelse mot ytterligere tre andre personer for medvirkning til terrorangrepet. Ved inngangen til 2023 er saken fortsatt under etterforskning.
Propaganda på nett viktig kilde til radikalisering
og terrorinspirasjon
Radikalisering til ekstrem islamisme vil foregå både i fysiske relasjoner og i digitale nettverk.
På krypterte plattformer vil brukerne ha mulighet til å opptre og kommunisere anonymt. De kan bygge relasjoner og utvikle tillit seg imellom, noe som er nødvendig for terrorplanlegging og støttevirksomhet. Ekstremistisk propaganda og oppskrifter på hjemmelagde eksplosiver deles, og de kan få veiledning i hvordan et terrorangrep kan gjennomføres.
Propaganda laget av sympatisører av ISIL og al-Qaida i Vesten forventes å få stadig større betydning for trusselbildet. Sympatisørskapt propaganda omfatter både nyproduksjon, resirkulering og aktualisering av historisk propaganda.
Sympatisørene skreddersyr propagandaen ut fra egen vurdering og ikke nødvendigvis ut fra gruppetilhørighet.
Propagandaen gis en vestlig, dagsaktuell kontekst for å underbygge og forklare ideologiske spørsmål og problemstillinger, og oppfordrer til angrep i Vesten. Materialet publiseres på ulike europeiske språk. Ofte utformes propagandaen også med et mål om å fange oppmerksomheten til mindreårige og unge voksne på plattformer der disse er aktive. Slik propaganda vil bidra både til selvradikalisering og til radikalisering i relasjoner.
Skillet mellom digitale og fysiske nettverk vil ofte ikke være absolutt. I året som kommer, forventer vi at radikalisering også vil foregå i fysiske relasjoner blant venner og i familier, på skoler, på religiøse arenaer og i fengsler.
Opplevde fornærmelser mot islam kan motivere til handling
Terrororganisasjoner har flere ganger oppfordret til angrep som hevn for det de mener er fornærmelser mot islam. Forhold som oppleves som provokasjoner, krenkelser eller undertrykkelse av religionen islam kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til terrorrelaterte handlinger i Norge. Dette har vi særlig sett i land som Danmark, Sverige og Frankrike hvor produksjon av og undervisning om Mohammed-karikaturer har ført til flere gjennomførte og avvergede terrorangrep
Forhold som oppleves som provokasjoner, krenkelser eller undertrykkelse av religionen islam kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til terrorrelaterte handlinger i Norge
Brenning og skjending av Koranen er andre eksempler på hendelser som vi ser oppleves krenkende eller provoserende. I Norge forventer vi at slike hendelser vil forekomme også i 2023. Debatter og hendelser i Norge som oppfattes å hemme religiøs utøvelse, vil også kunne forsterke oppfatningen om at Vesten er i krig med islam. Når slike hendelser finner sted i Norge, øker sannsynligheten for radikalisering og i ytterste konsekvens terrorplanlegging mot Norge.
ISIL og al-Qaida er fortsatt av den oppfatning at de er i krig med Vesten. Organisasjonene oppfordrer blant annet til hevn for flere av lederne som har blitt drept de siste årene. Vestlig militær involvering i muslimske land vil fortsette å motivere til både terrorhandlinger og fremmedkrigervirksomhet.
Oppmerksomhet rundt krenkelsestematikk og Vestens krigføring kan motivere enkelte til å gjennomføre terrorhandlinger. Erfaring viser at terroraksjoner motivert av en hendelse som oppleves provoserende eller krenkende, også kan inntreffe lenge etter hendelsen.
Svakere føringer fra terrororganisasjonene kan gjøre flere mål aktuelle
En eventuell ekstrem islamistisk terrorhandling i Norge i 2023 vil sannsynligvis utføres av én person. Gjerningspersonen antas å ha vært i kontakt med andre ekstremister i forkant av handlingen, enten digitalt eller fysisk.
ISIL har inspirert til et langt høyere antall angrep i Vesten enn al-Qaida. Fiendebildet til ISIL tilsier at alle unntatt ISIL-sympatisørene selv er legitime mål i Vesten.
De mest aktuelle målene for ekstrem islamistisk terror vil imidlertid fortsatt være sivile folkemengder, institusjoner eller personer som oppfattes å fornærme religionen islam samt uniformert politi- og forsvarspersonell i det offentlige rom. Religiøse forsamlingssteder vurderes også å være aktuelle mål.
I tillegg kan ulike former for infrastruktur også være et mål. Personer og institusjoner som oppfattes å bryte med ISILs moralkodeks, har så langt sjelden vært mål for angrep i Vesten, men anses som legitime mål. Etter terrorangrepet i Oslo i fjor har også LHBT+-samlingssteder blitt aktualisert som mål.
ISILs fiendebilde omfatter alle som ikke deler deres tolkning av islam. Angrep mot utøvere av andre retninger innen islam har imidlertid så langt sjelden forekommet i Vesten. Fordi propagandaen i stadig større grad produseres av sympatisører, ventes det at terrorister i økende grad vil bli inspirertav lokale forhold, i tillegg til av føringer som gis av ISIL og al-Qaida sentralt. Derfor kan flere mål enn tidligere bli aktuelle, også mål som så langt har vært mindre vanlige i Vesten.
Trusselen fra høyreekstremisme
PST vurderer det som mulig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Trusselbildet vil i stor grad preges av unge voksne og mindreårige som blir radikalisert via høyreekstreme digitale arenaer. Erfaringer fra Norge og andre land viser at enkelte av disse personene kan utvikle en terrorhensikt.
Høyreekstrem ideologi forenes i ideen om en etnisk nasjonalisme. Stat og folk skal være en enhet, basert på ideen om en felles «rase» eller kulturelle kjennetegn. Grupper som ikke tilhører dette fellesskapet, anses å være en trussel. Videre er høyreekstremister antidemokratiske og ser på grupper av mennesker som grunnleggende forskjellige og av ulik verdi. Konspirasjons teorier er også sentrale hos høyreekstremister.
Propaganda på digitale arenaer er den største utfordringen
Radikalisering til høyreekstremisme vedvarer. Fremdeles er det primært høyreekstreme digitale arenaer som vil legge til rette for radikalisering til høyreekstremisme. De benytter plattformer som tillater eller unnlater å fjerne høyreekstremt materiale.
Voldsforherligende ideologi iblandes humor, memer og referanser til spill- og populærkultur. Selv om de fleste som deltar i slike fora primært drives av ønsket om å tøye grenser og å ha det moro, kan gjentakende eksponering for slikt tankegods normalisere voldsforherligende holdninger. Videre kan algoritmene i nettsøk og sosiale medier lede personer til mer ekstremt innhold. Ensidig påvirkning basert på budskapene som frontes i slike fora, kan bidra til radikalisering.
Majoriteten av de som radikaliseres på digitale fora, forventes å være unge voksne og mindreårige. PST erfarer at flere av disse sliter med ensomhet og psykiske utfordringer. Fellesskapsfølelsen som oppnås i de digitale arenaene, er ofte en sentral medvirkende årsak til at deltakerne forblir aktive i slike nettverk. Radikalisering i det fysiske rom vil fortsatt forekomme, men da primært ved at høyreekstremister forsøker å radikalisere nærstående og bekjente. Vi forventer ikke at de høyreekstreme fysiske gruppene i Norge evner å radikalisere og rekruttere i stort omfang.

Foto: Valentin Wolf imageBROKER/ NTB
Akselerasjonisme og tidligere terroraksjoner kan motivere til terror
Terrortrusselen kommer primært fra høyreekstremister som deltar i akselerasjonistiske digitale nettverk. Akselerasjonister hevder å ville redde «den hvite rase» ved å fremskynde det de mener er en kommende rasekrig mens hvite fremdeles er i demografisk flertall i Vesten. Denne rasekrigen fremskyndes blant annet ved eskalering av konflikter, polarisering og annet
som bidrar til en hurtigere samfunnskollaps. Terror fremheves som et viktig verktøy for å destabilisere samfunnet og igangsette rasekrigen. Deltakere i nettverkene oppfordres blant annet til å utføre volds- og terrorhandlinger, og det legges vekt på at det haster. Slike nettverk har påvirket flere høyreekstremister til å planlegge terrorhandlinger i Vesten de siste årene.
Det var få gjennomførte høyreekstreme terrorangrep i 2022, men vi ser særlig innen høyreekstremismen at angrep som ble begått flere år tilbake i tid fortsatt inspirerer. Flere terroraktører har publisert manifester i forbindelse med sine terrorhandlinger. Det har også vært flere tilfeller hvor terroristen har forsøkt å filme angrepet. Både filming av angrep og publisering av manifester gjøres for å inspirere og oppfordre andre til å utføre tilsvarende handlinger. I to av angrepene i fjor hadde gjerningspersonene publisert manifester som viste at de var inspirert av terrorister som Anders Behring Breivik og Brenton Tarrant.
Ikke-vestlig innvandring er en faktor som påvirker høyreekstremister, fordi det underbygger deres oppfatning av at den «hvite rase» er truet. I perioder med økt ikke-vestlig innvandring ser vi at denne tematikken engasjerer og kan bidra til å radikalisere. Den siste tiden har det vært liten grad av ikke-vestlig innvandring til Norge. Mesteparten av innvandringen har kommet fra vestlige land. Dersom det blir en vekst i innvandringen fra ikke-vestlige land fremover, så forventer vi at dette kan føre til økt radikalisering til høyreekstremisme.
Enkelte nordmenn med høyreekstremistisk tilknytning valgte å delta i krigen i Ukraina i 2022, til tross for at krigen ikke har noen tydelig ideologisk betydning for norske høyreekstremister. Ingen av de stridende gruppene i krigen har terrorangrep utenfor Ukraina som strategisk målsetting. Det forventes imidlertid at høyreekstreme personer som velger å delta i krigen, vil kunne få økt våpenkapasitet, lavere voldsterskel, utvidet ekstremistisk nettverk og krigstraumer.
Et vedvarende hat mot minoritetsgrupper og norske myndigheter
En eventuell høyreekstrem terroraksjon i Norge vil mest sannsynlig utføres av én person og være rettet mot mål som inngår i høyreekstremistenes fiendebilde. Angrepsformen kan være forsøk på masseskade mot personer eller et målrettet drap på en enkeltperson.
Fiendebildet til norske høyreekstremister vil fremdeles særlig omfatte minoritetsgrupper og norske myndigheter fordi de mener at disse truer nasjonen, kulturen eller «rasens» overlevelse. Eksempler på potensielle mål er muslimer, personer med ikke-vestlig utseende, jøder, politikere, tradisjonelle medier og LHBT+-personer.
Fiendebildet til norske høyreekstremister vil særlig omfatte
minoritetsgrupper og myndigheter fordi de mener at disse
truer nasjonen, kulturen eller «rasens» overlevelse
Det er indikasjoner på at LHBT+-personer vil stå mer sentralt i høyreekstremistenes fiendebilde i tiden fremover. Årsakene er tidvis mye fokus på LHBT+-personer i media, uttrykt støtte til vold mot LHBT+-personer blant norske høyreekstremister, samt at det har vært gjennomført flere terroraksjoner mot samlingssteder for LHBT+-personer i Vesten i 2022.
De siste årene har det vært enkelte høyreekstreme angrepsplaner i Europa rettet mot ungdomsskoler og videregående skoler. Siden hverdagen til unge voksne og mindreårige i stor grad kretser rundt skolen, kan skolen være et enkelt tilgjengelig mål for unge høyreekstremisters angrepsplanlegging. I tillegg blir flere tidligere skoleskytere, spesielt gjerningspersonene bak
Columbine-massakren, trukket frem i propaganda.
Politiet har blitt omtalt som fiender i akselerasjonistisk propaganda og i enkelte manifester, primært fordi de anses som beskyttere av det bestående «systemet». Dette kan påvirke fremtidige høyreekstreme terroraktører til også å vurdere
politiet som et angrepsmål.
Angrepsmidler som kan tas i bruk av ekstreme islamister og høyreekstremister
Fordi det er mange fellestrekk ved terroristers valg av angrepsmidler, behandles disse under ett.
Valg av angrepsmidler påvirkes av aktørens motiv, ferdigheter, nettverk og hvor tilgjengelige angrepsmidlene er. Avvergede angrep i Vesten viser at svært mange potensielle terrorister ønsker å ta i bruk skytevåpen og/eller eksplosiver, men at de ofte ender opp med å bruke angrepsmidler som er lettere tilgjengelig for dem. Eksempelvis kan en trusselaktør med koblinger til kriminelle nettverk lettere få tak i skytevåpen enn en aktør uten slike koblinger. En potensiell terrorist som har familie som driver med jakt eller som selv driver med dette, vil kunne ha tilgang til lovlige våpen.
Enkle angrepsmidler
De siste årene er mange angrep gjennomført med enkle midler. Med enkle angrepsmidler menes gjenstander som er i dagligdags bruk, som er lett tilgjengelige, og som krever få eller ingen forkunnskaper. Eksempler er øks, kniv, machete, hammer eller kjøretøy. Et kjøretøysangrep kan føre til svært høye drapstall, selv om det er et enkelt angrepsmiddel. Enkle angrepsmidler forventes å bli brukt av både ekstreme islamister og høyreekstremister, gjerne i kombinasjon med skytevåpen og/eller eksplosiver.
Andre angrepsmidler/skytevåpen og eksplosiver
Skytevåpen kan også være lett tilgjengelige for enkelte aktører og miljøer, men krever som regel mer kompetanse enn det for eksempel kjøretøy gjør. Skytevåpen er alltid attraktivt som angrepsmiddel og vil bli brukt av trusselaktører dersom de har tilgang til slike, fordi det potensielt gir et stort skadeomfang. Skytevåpen brukt i terrorangrep kan være anskaffet både på lovlig eller ulovlig vis. Det kan også bli brukt plomberte våpen som er gjort funksjonelle igjen.
Historisk sett er improviserte eksplosive innretninger (IED-er) det mest foretrukne angrepsmiddelet i gjennomførte og avvergede terrorangrep. Det må derfor forventes at trusselutøvere vil forsøke å utvikle og bruke IED-er dersom de har tilgang på komponenter og har kompetanse til å produsere dem. Dersom IED-er blir forsøkt brukt, vil de mest sannsynlig ha en relativt enkel oppbygning og virkemåte og vil omfatte improviserte brannstiftende innretninger som for eksempel molotovcocktailer.
I mange ekstreme islamistiske terrorangrep har gjerningspersonene selv ønsket å bli drept av politiet under gjennomføringen. Falske bombebelter eller tilsvarende har i flere tilfeller vært brukt av ekstreme islamister for å fremprovosere en dødelig respons fra politiet. Slike innretninger kan også benyttes for å hale ut tiden og dermed øke sannsynligheten for et større skadeomfang.
Trusselen fra antistatlig ekstremisme
PST vurderer det som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Antistatlige ideer, særlig konspirasjonsteorier om «dypstaten» og ideene om at staten er illegitim, vil fortsatt føre til at enkeltpersoner blir radikalisert.
Antistatlig ekstremisme er en overordnet beskrivelse for ideer og konspirasjonspregede teorier som inneholder et voldselement. Disse ideene er i stor grad forankret i konspirasjonsteorier der alt henger sammen og ingenting er tilfeldig. Dette er teorier der fienden omtales som noe så ondt og farlig at motstand og vold til slutt blir ansett som nødvendig.
Mistillit til styresmaktene er en forenende faktor. De ulike antistatlige teoriene overlapper hverandre i stor grad, og vi ser at konspirasjonsteoriene tar stadig nye former og tilpasses dagsaktuelle hendelser og globale utviklingstrekk. Et vedvarende antistatlig tankegods er ideen om at staten ikke har et legitimt grunnlag for sin maktutøvelse. Vold kan anses som legitimt i overbevisningen om at lover og regler krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet
Vold kan anses som legitimt i overbevisningen om at lover
og regler krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet
Konspirasjonsteorier tilbyr enkle forklaringer i utrygge tider
Retorikken som frontes i antistatlige fora, tyder på at enkelte har en snever og ensidig virkelighetsoppfatning der det ikke er rom for alternative forklaringer. Meningsmotstandere fremstilles som at de ikke er sannferdige, og at de har en skjult agenda. På denne måten demoniseres personer med andre oppfatninger. Dette er ofte et sentralt ledd i en radikaliseringsprosess. I ytterste konsekvens kan antistatlige teorier og konspirasjonsteorier fungere som en begrunnelse for bruk av vold og ikke-demokratiske midler.
Redusert oppmerksomhet rundt covid-19 har ført til en nedgang i antistatlige voldshendelser i Vesten. En oppblomstring av eksempelvis covid-19 pandemien eller andre hendelser som underbygger antistatlige konspiratoriske ideer, kan føre til en økning i trusselen det kommende året.
Økonomiske nedgangstider og den spente politiske situasjonen i Europa er eksempler på hendelser som skaper uro og frykt i befolkningen. Dette vil kunne forsterke behovet for enkle forklaringer og gi grobunn for konspirasjonsteorier. Dette er særlig aktuelt blant personer som allerede er tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier.
Desinformasjonskampanjer fra statlige aktører vil fortsette å påvirke og på den måten opprettholde antistatlige overbevisninger, som kan radikalisere personer i Norge. Det er fortsatt delvis overlapp mellom antistatlig og høyreekstremt tankegods. Trusselen knyttet til politisk motivert vold i Norge kan dermed bli mer sammensatt.
«Dypstaten»
Ideen om at myndigheter og samfunnstopper konspirerer med, eller jobber for, et hemmelig nettverk eller en skjult elite som ønsker å ta over makten i verden.
Infrastruktur og enkeltpersoner i fiendebildet mest utsatte mål
Det er foreløpig lite sannsynlig med et terrorangrep fra antistatlige ekstremister. Mål som knyttes til antistatlige kjernesaker og som er sentrale i de dagsaktuelle konspirasjonsteoriene, vil være de mest aktuelle målene ved et eventuelt angrep. Kritisk infrastruktur og myndighetspersoner er eksempler på dette. Det er flere tilfeller der myndighetspersoner eller personer som oppfattes som representanter for systemet, har vært mål for planlagte voldshandlinger i Vesten.
Trusselen fra venstreekstremisme
PST vurderer det som svært lite sannsynlig at venstre-ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. De venstreekstreme miljøene i Norge forventes å forbli små.
Venstreekstremisters ideologiske overbevisning vil fortsatt være forankret i voldsforherligende varianter av kommunisme, anarkisme og antifascisme.
Kampen mot høyreekstremisme – fortsatt en felles kjernesak
Bekjempelsen av høyreekstremisme vil fortsatt være den mest samlende saken for miljøene i Norge. Vi forventer at enkelte venstreekstremister vil utøve voldshandlinger mot personer de anser som høyreekstreme.
Venstreekstremister vil primært utøve aktiviteter som er å betrakte som ordensforstyrrelser, og som dermed faller inn under politiets ansvar.
Ekstremisme knyttet til klima, miljø- og naturvernsaker
PST vurderer det som svært lite sannsynlig at personer knyttet til klima-, miljø- og naturvern vil forøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Imidlertid forventer vi økt aktivitet med bruk av ulovlige virkemidler som skadeverk og ordensforstyrrelser. Dette kan på sikt bidra til å radikalisere enkeltpersoner.
Tematikken har et potensial til å radikalisere
Vi forventer at aktivister i Norge motivert av klima-, miljø- og naturvernsaker primært vil benytte ikke voldelige metoder for å fremme sine saker. Politisk påvirkning vil først og fremst foregå gjennom demokratiske kanaler.
Enkelte vil imidlertid også benytte ulovlige virkemidler, som skadeverk og ordensforstyrrelse, for å få oppmerksomhet fra politikere og andre rundt sin sak. Dette faller inn under det ordinære politiets ansvarsområde.
Vår vurdering er likevel at klima-, miljø- og naturvernsaker har et potensial til å radikalisere. Dette gjelder særlig klimautfordringene, som kan skape en eksistensiell frykt blant enkelte som opplever at det haster med å finne løsninger. Dersom de i tillegg er av den oppfatning at politikere ikke gjør nok for å løse klimautfordringene, kan det for noen øke aksepten for å bruke voldelige virkemidler.
Videre kan enkeltsaker knyttet til miljø- og naturvernsaker skape et stort engasjement, også lokalt, der enkelte kan utvikle en intensjon om å benytte vold for å støtte eller oppnå politiske mål.
Voldelige virkemidler forventes primært å bli rettet mot infrastruktur og eiendom som oppleves å være kilden til utslipp som forverrer klimautfordringene.