Nasjonal trusselvurdering
National threat assessment
2023
- Russiske tjenester vil utgjøre den største trusselen
- Vedvarende etterretningstrussel fra Kina
- Hvilke metoder og virkemidler vil fremmede stater bruke i Norge?
- Statlige aktører vil benytte nettverksoperasjoner til fordekt virksomhet i Norge
- Enkeltpersoner er mer utsatt for nettverksoperasjoner
- Utenlandske etterretningsoffiserer vil forsøke å rekruttere kilder i Norge
- Lite sannsynlig med russiske sabotasjehandlinger
- Flere stater vil gjennomføre påvirkningsoperasjoner
- Norske virksomheter vil bli utsatt for fordekte anskaffelsesforsøk
- Spionasje mot flyktninger og dissidenter i Norge vil fortsette
Nasjonal trusselvurdering
National threat assessment
2023
Nasjonal Trusselvurdering 2022 Introduksjon til nasjonal trusselvurdering 2023
Last ned rapport på norsk (PDF) Download report in English (PDF)
Innledning
I nasjonal trusselvurdering (NTV) gir PST en ugradert redegjørelse av trusselbildet som det norske samfunnet står overfor dette året. Vurderingen fokuserer på etterretningstrusselen, med særskilt vekt på russisk og kinesisk etterretning, samt på terrortrusselen og trusler mot myndighetspersoner.
Arbeidet med NTV har pågått i en tid preget av Russlands angrepskrig mot Ukraina og av skyteangrepet 25. juni 2022, som PST vurderer er et ekstremt islamistisk terrorangrep.
Krigen har fundamentalt endret relasjonen mellom Russland og vestlige land, inkludert Norge. Dette påvirker trusselen fra russiske etterretningstjenester i Norge. Etterretningstrusselen fra andre stater er imidlertid preget av kontinuitet, og det forventes ingen store endringer i inneværende år.
Når det gjelder terrortrusselen vil den komme fra flere ekstremismeretninger. Trusselen vil i tillegg preges av at ekstremister i større grad tilpasser ideologi, modus og valg av mål ut fra egne preferanser. Dette gjør trusselen mer sammensatt, og kan føre til at det blir mer utfordrende å avdekke radikalisering og potensiell terrorplanlegging.
NTV 2023 er utarbeidet for en bred målgruppe. Rapporten er på den ene siden beregnet på en norsk offentlighet med et stort behov for informasjon om status og forventet utvikling i trusselbildet. På den andre siden er NTV beregnet på personer og virksomheter som trenger innspill til eget sikkerhetsarbeid, men som ikke har tilgang til sikkerhetsgraderte vurderinger. Det er derfor viktig at alle som leser rapporten, tar stilling til innholdet og selv vurderer relevans og konsekvens for egen virksomhet opp mot de verdier de forvalter. Se for øvrig Bruk av den nasjonale trusselvurderingen lenger ned på siden.
Årvåkenhet og tips fra publikum er viktig for PST i arbeidet med å avverge terrorangrep, trusler mot myndighetspersoner, spionasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og flyktningspionasje.
Fordelt ansvarsområde
PST sin nasjonale trusselvurdering er en av tre offentlige trussel- og risikovurderinger som utgis i første kvartal hvert år. De øvrige gis ut av Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Som ledd i dette skal tjenesten identifisere og vurdere trusler knyttet til etterretning, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terror og ekstremisme samt trusler mot myndighetspersoner. Vurderingene skal bidra i utformingen av politikk og støtte politiske beslutningsprosesser. PSTs nasjonale trusselvurdering (NTV) er en del av tjenestens åpne samfunnskommunikasjon der det redegjøres for forventet utvikling i trusselbildet.
Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt forsvarssjefen, men arbeidet omfatter både sivile og militære problemstillinger. E-tjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge og prioriterte norske interesser, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i og understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av spesiell interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. I den årlige vurderingen «FOKUS» gir E-tjenesten sin analyse av status og forventet utvikling innenfor tematiske og geografiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er Norges direktorat for forebyggende sikkerhet. NSM jobber med å gjøre Norge i stand til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Gjennom rådgiving, forskning, tilsyn, testing og kontrollaktiviteter bidrar NSM til at virksomheter sikrer sivil og militær informasjon, systemer, objekter og infrastruktur med betydning for nasjonal sikkerhet. NSM har også et nasjonalt ansvar for å avdekke, varsle og koordinere håndtering av alvorlige cyberoperasjoner. «Risiko»- rapporten er NSMs årlige vurdering av risikobildet for nasjonal sikkerhet. Rapporten anbefaler tiltak og vurderer hvordan sårbarheter i norske virksomheter og samfunnsfunksjoner påvirker risikobildet i lys av det trusselbildet som er beskrevet av Etterretningstjenesten og PST.
Bruk av sannsynlighetsord
I denne vurderingen bruker vi et sett med standardiserte sannsynlighetsord. Disse er fremhevet med fet skrift i teksten. Formålet med dette er å skape en mer ensartet beskrivelse av sannsynlighet i vurderingene og derigjennom redusere uklarhet og misforståelser. Begrepene og de tilhørende beskrivelsene av begrepenes betydning er utarbeidet i et samarbeid mellom politiet, PST og Forsvaret.
Meget sannsynlig
Det er meget god grunn til å forvente.
Over 90 % sannsynlighet.
Sannsynlig
Det er grunn til å forvente.
Mellom 60–90 % sannsynlighet.
Mulig
Det er like sannsynlig som usannsynlig.
Mellom 40–60 % sannsynlighet.
Lite sannsynlig
Det er liten grunn til å forvente.
Mellom 10–40 % sannsynlighet.
Svært lite sannsynlig
Det er svært liten grunn til å forvente.
Under 10 % sannsynlighet.
PSTs terrortrusselskala
PSTs terrortrusselskala har til hensikt å gi et samlet uttrykk for terrortrusselsituasjonen. Mens sannsynlighetsordene representerer PSTs vurdering av sannsynlighet for at det vil skje forsøk på en terrorhandling innen de ulike ekstremismeretningene, gir skalaen uttrykk for grad av alvorlighet i situasjonen.
Fastsettelse av terrortrusselnivå baseres på trusselvurdering samt på situasjonens alvorlighetsgrad, usikkerhetsmomenter og myndighetenes evne til å iverksette mottiltak.
Ekstraordinær trusselsituasjon
Høy terrortrussel
Moderat terrortrussel
Lav terrortrussel
Ingen kjent terrortrussel
Bruk av den nasjonale trusselvurderingen
Den nasjonale trusselvurderingen er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder i året som kommer. Hensikten er å skape en bevissthet om de mest alvorlige truslene mot Norge og å gi beslutningsstøtte i det viktige forebyggende sikkerhetsarbeidet som virksomheter har ansvaret for. Virksomhetene må også ta i betraktning andre trusler som kan påvirke egen virksomhet, for eksempel annen kriminalitet eller andre uønskede hendelser.
Bruk av den nasjonale trusselvurderingen ved vurdering av risiko:
- Det finnes flere tilnærminger for å beskrive risiko. Her ser vi på risiko som en kombinasjon av verdi, trussel og sårbarhet, der den nasjonale trusselvurderingen gir beslutningsstøtte til vurdering av trusselen.
- En god verdivurdering gir grunnlag for å vurdere hvilke trusler som er relevante for egen virksomhet. Videre vil en verdivurdering beskrive hvordan trusselaktører kan påvirke verdier virksomheten har ansvaret for. I dette arbeidet er det viktig å se på avhengigheter også utenfor egen virksomhet. Dette danner grunnlaget for sårbarhetsvurderingen, som beskriver hvor sårbare verdiene er overfor de identifiserte truslene, noe som igjen danner grunnlaget for å iverksette forebyggende og konsekvensreduserende tiltak.
- Basert på dette må det gjøres en risikovurdering av om virksomheten har et forsvarlig sikkerhetsnivå.
I arbeidet med forebyggende sikkerhet kan du også søke mer informasjon på følgende nettsteder:
Oppsummering
Statlig etterretningsvirksomhet
Flere lands etterretningstjenester bedriver virksomhet på norsk jord. Etter PSTs vurdering vil russiske etterretningstjenester utgjøre den største trusselen i Norge i inneværende år.
Fremmede staters etterretningstjenester benytter et bredt spekter av metoder og virkemidler i Norge, blant annet nettverksoperasjoner, rekruttering av kilder og fordekt anskaffelsesvirksomhet.
Nettverksoperasjoner vil utgjøre en stor del av russisk og kinesisk etterretningsaktivitet i Norge. De digitale trusselaktørene utvikler stadig mer avanserte metoder og virkemidler for å få tilgang til sensitiv informasjon.
Russland, men også andre stater, har etterretningsoffiserer som er utstasjonert i Norge. Disse vil fremdeles forsøke å rekruttere kilder og kontakter som har tilgang til informasjonen de søker.
Det er lite sannsynlig at Russland vil gjennomføre en sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023. Sabotasjehandlinger kan imidlertid bli et mer aktuelt scenario dersom Russlands vilje til å eskalere konflikten med NATO og Vesten øker.
Norske virksomheter vil i 2023 bli utsatt for skjulte og fordekte forsøk på anskaffelse av varer og teknologi fra aktører involvert i fremmede staters programmer for masseødeleggelsesvåpen og annen militær utvikling. Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring. Aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan vil representere en særskilt utfordring.
Flere autoritære stater vil bruke sine etterretningstjenester til å kartlegge, overvåke og påvirke egne borgere bosatt i Norge. Hensikten er å legge bånd på, undergrave eller eliminere politisk opposisjon.
Politisk motivert vold – ekstremisme
Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes å utgjøre de største terrortruslene mot Norge. PST vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.
Terrortrusselen mot Norge er reell. Selv om ekstrem islamisme for tiden har lav oppslutning i Norge, har vi likevel sett flere alvorlige terrorhandlinger de siste årene. Ytringer eller handlinger som oppleves som krenkelser eller undertrykkelse av muslimer eller religionen islam, kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til terrorhandlinger i Norge.
Når det gjelder høyreekstremisme, vil trusselen i stor grad preges av unge voksne og mindreårige som blir radikalisert via høyreekstreme digitale arenaer. Erfaringer fra Norge og andre land viser at enkelte av disse personene kan utvikle intensjon om å begå terror.
PST vurderer det som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Antistatlige ideer og konspirasjonsteorier vil imidlertid fortsatt føre til at enkeltpersoner blir radikalisert, og kan fungere som en begrunnelse for bruk av vold og ikke-demokratiske midler.
PST vurderer det som svært lite sannsynlig at venstreekstremister eller ekstremister motivert av klima-, miljø- og naturvernsaker vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Vår vurdering er likevel at klima-, miljø- og naturvernsaker har et potensial til å radikalisere.
Trusselen mot myndighetspersoner
PST vurderer det som lite sannsynlig at myndighetspersoner vil rammes av alvorlige voldshandlinger i Norge i 2023. Krevende økonomiske tider vil imidlertid kunne øke trusselaktiviteten. Trusler og hets mot politikere er en alvorlig utfordring for demokratiet siden den samlede belastningen for flere myndighetspersoner og politikere kan føre til at enkelte trekker seg fra den offentlige debatten eller avstår fra å stille til valg.