Det vurderes fortsatt som mulig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i 2022. Terrortrusselen kommer først og fremst fra personer som er radikalisert gjennom deltakelse i høyreekstreme digitale nettverk. Deres fiendebilde omfatter etniske og religiøse minoriteter, norske myndigheter og politikere, LHBT+ samt tradisjonelle medier.

Tallet på høyreekstreme terrorhandlinger i Europa har vært stabilt de siste to årene, med få gjennomførte angrep. Flere angrep har imidlertid blitt avverget siden 2020. Det er særlig oppmerksomhet rundt innvandrings-relaterte spørsmål samt større høyreekstreme terrorangrep som kan inspirere til terrorplanlegging. Trusselen kan endre seg raskt.

Konspirasjonsteorier forener høyreekstremistene

Mange høyreekstremister vil fremdeles forenes om konspirasjonsteorier som hevder at den hvite rase utsettes for et folkemord, og at den vestlige kulturen vil forsvinne. Dette begrunnes blant annet med innvandring fra ikke-vestlige land og lave fødselstall blant hvite. Høyreekstremister fremstiller dette som en eksistensiell trussel.

Det er i første rekke akselerasjonister som vurderes å utgjøre den største trusselen blant høyreekstremistene. Vi forventer fortsatt tilfeller der høyreekstremister i Norge vil bli radikalisert av akselerasjonistisk tankegods.

Norske myndigheter og politikere vil fortsatt bli anklaget for landssvik ved at de angivelig legger til rette for det påståtte hvite folkemordet, og er derfor sentrale i høyreekstremisters fiendebilde. Konspirasjonsteorier, særlig om Arbeiderpartiet, har sirkulert blant norske høyreekstremister i mange år. Det forventes at Arbeiderpartiet får en mer fremtredende plass i fiendebildet nå som det er det største partiet i den nye regjeringen.

En annen sentral oppfatning hos flere høyreekstremister er at enkelte opplevde negative utviklingstrekk i samfunnet angivelig er ledd i en større konspirasjon om en skjult jødisk verdensomspennende elite.

Høyreekstremister vil fortsette å bruke dagsaktuelle saker, som covid-19-pandemien og klimasaken, for å bekrefte og videreføre sine overbevisninger. Konspirasjonsteorier om covid-19-pandemien og massevaksinering vil forbli et diskusjonstema for mange høyreekstremister i 2022. De er av den oppfatning at vaksinen er et verktøy for å kontrollere eller ta livet av store deler av befolkningen. Dette bidrar til å forsterke et allerede stort myndighetshat blant høyreekstremister.

Videre vil enkelte høyreekstremister fremheve den økte risikoen for at klimaforandringer vil bidra til masseinnvandring, noe som vil forsterke konspirasjonsteorien om at det pågår et folkemord mot den hvite rase og kultur.

Det er i første rekke akselerasjonister som vurderes å utgjøre den største trusselen blant høyreekstremistene

Radikalisering vil primært skje på digitale plattformer

Digitale plattformer vil fremdeles være de viktigste arenaene for radikalisering til høyreekstremisme. De mest sentrale arenaene er digitale applikasjoner der høyreekstremister kan kontakte hverandre, ytre ekstreme synspunkter og dele høyreekstremt materiale.

Radikalisering vil skje både i norske, nordiske og transnasjonale digitale nettverk der det pågår diskusjoner rundt ideologi, fiendebilder og våpen. Flere av de transnasjonale nettverkene er mer voldsforherligende og inneholder mye terroroppfordrende propaganda. Deltakelse i slike høyreekstreme nettverk kan bidra til at enkelte utvikler et ønske om å begå volds- eller terrorhandlinger.

Flere som deltar i høyreekstreme digitale nettverk, havner der av nysgjerrighet, spenningssøken eller fordi de ønsker tilhørighet i et sosialt fellesskap. Muligheten for å opptre fritt og kommunisere ekstreme synspunkter og oppfordringer anonymt, senker terskelen for å delta.

Digitale plattformer gjør det også lettere å utveksle erfaringer samt finne og dele håndbøker og oppskrifter på eksplosiver og våpen. Dette kan gjøre det enklere og raskere å tilegne seg kompetanse og kapasitet for å gjennomføre fysiske angrep.

Høyreekstrem propaganda, symbolikk og materiale vil også finnes på flere bilde- og videodelingsapplikasjoner som er populære blant norsk ungdom. Innholdet vil ofte dehumanisere etniske og religiøse minoriteter, og blir typisk fremstilt med et humoristisk tilsnitt for å sikre stor spredning. Algoritmer leder brukerne til stadig mer høyreekstremt innhold. Del takelse i sosiale, digitale fellesskap kan føre enkelte inn i en radikaliserings-prosess. For noen kan denne prosessen skje raskt.

Vi forventer også forsøk på radikalisering av personer i egen vennekrets, innad i familier, på skoler og arbeidsplasser, samt andre steder hvor radikaliserte ser en mulighet for å overbevise andre. Dette kan skje fra person til person, eller ved at den radikaliserte inviterer andre inn i høyreekstreme digitale nettverk.

Den høyreekstreme gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) har et langsiktig mål om å innføre et nasjonalsosialistisk styresett i de nordiske landene. DNM vil fortsette å utøve aktivisme, både fysisk og digitalt, for å påvirke, radikalisere og rekruttere nye medlemmer. Vi forventer fremdeles svært lite nyrekruttering av medlemmer til DNM i Norge. Aktivismen disse medlemmene utøver, kan imidlertid bidra til at enkeltpersoner blir radikalisert.

Videre ser vi at møter og samlinger, samt nettsider og digitale grupper for høyreradikale, kan fungere som en inngang til høyreekstremisme. Den høyreradikale aktiviteten er legitim i et demokrati, men det er en utfordring at enkelte radikaliseres på slike arenaer.

Massedrap eller målrettet drap på personer i fiendebildet er mest aktuelle angrepsform

En eventuell høyreekstrem terrorhandling i Norge vil sannsynligvis bli forsøkt utført av en enkeltperson.

Angrepsformen vil sannsynligvis være forsøk på masseskadeangrep eller et målrettet drap på en enkeltperson. Målene vil være grupper eller personer som inngår i fiendebildet. Dette kan være personer med ikke-vestlig utseende, muslimer, jøder, myndighetspersoner, LHBT+ samt tradisjonelle medier.

Andre angrepsformer kan være skadeverk på bygninger, infrastruktur og annen eiendom tilhørende personer som inngår i det høyreekstreme fiendebildet. Formålet med denne type handlinger vil være å skape frykt, ikke nødvendigvis å ta liv.

En høyreekstrem terroraktør vil sannsynligvis ta i bruk skytevåpen, improviserte eksplosive innretninger (IED-er)⁴⁾ eller kjøretøy under utførelsen av et angrep. I forsøk på målrettede drap vil også hugg-/stikkvåpen være et aktuelt angrepsmiddel. Ved forsøk på skadeverk vurderer PST det slik at ildspåsettelse eller bruk av IED-er vil være blant de mest aktuelle formene for angrep.

4) IED er forkortelsen for Improvised Explosive Device og er en forkortelse som også brukes på norsk.

Det vurderes fortsatt som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorhandlinger i 2022. Terrortrusselen vil enten komme fra personer som er inspirert av ideologien og bud skapet til terrororganisasjonene ISIL og al-Qaida, eller fra personer som er mobilisert av forhold som oppleves som provokasjoner, krenkelser eller undertrykkelse av religionen islam og muslimer.

Det er mange som inngår i ekstreme islamisters fiendebilde. ISIL-sympatisører tilhører de mest ytterliggående og mener at alle som ikke er tilhengere av deres versjon av troen, er vantro. Dette omfatter frafalne eller såkalte kjetterske muslimer og regimer samt vestlige stater, grupper, organisasjoner eller individer. De hevder at Vesten fører en vedvarende krig mot islam og muslimer, både i og utenfor Vesten. Vestlig støtte til intervensjon i muslimske land og krigføring mot ISIL og al-Qaida, samt det de opplever som undertrykkelse og krenkelse av muslimer i Vesten, brukes derfor som en legitimering av terrorangrep.

Antall gjennomførte ekstreme islamistiske terrorhandlinger i Europa er betydelig redusert fra 2017 til 2021. Samtidig ser vi at det fortsatt blir avverget angrep i flere europeiske land, også her i Norge der en 16 år gammel gutt ble dømt for terrorplanlegging i 2021. Erfaring viser at trusselbildet kan endres raskt, som følge av oppdukkende hendelser i Norge og internasjonalt.

ISIL og al-Qaida har et lokalt fokus, men er fortsatt en trussel mot Vesten

ISILs og al-Qaidas eksistens og ideologiske tankegods om at Vesten er i krig mot islam, vil fortsette å inspirere enkelt-personer i flere vestlige land til å planlegge terrorhandlinger. Trusselen vil primært komme fra personer som deltar i ekstremistiske digitale nettverk som er løselig tilknyttet internasjonale terrororganisasjoner. Disse personene vil ofte også ha fysiske forbindelser med andre ekstremister.

Det er flere aktive ekstreme islamistiske nettverk i Europa. Nettverkene består blant annet av returnerte fremmedkrigere, løslatte terrordømte og personer som fremdeles er fengslet. Det at norske ekstremister har kontakt med personer i disse nettverkene, har en negativ innvirkning på trusselbildet i Norge. Årsaken er at de kommer i kontakt med personer og miljøer som oppfordrer til og kan gi veiledning om angrep.

Sympatisører av ISIL og al-Qaida i Vesten vil fortsette å produsere og spre både ny og gammel ekstremistisk propaganda som oppfordrer mottakerne til å utføre terrorhandlinger i vestlige land. Denne aktiviteten vil fortsatt foregå via digitale plattformer. Det har vist seg å være utfordrende å forhindre spredning av ekstremistisk propaganda.

Sympatisører av ISIL og al-Qaida i Vesten vil fortsette å produsere og spre ekstremistisk propaganda som oppfordrer mottakerne til å utføre terrorhandlinger i vestlige land

Vi forventer at terrororganisasjonene ISIL og al-Qaida vil prioritere å bygge opp filialer og tilknyttede grupper i land der de har fotfeste fremfor å gjennomføre terrorhandlinger mot Vesten. Norge vil fortsatt anses som en fiende av terrororganisasjonene, men ikke som et prioritert mål for terrorangrep sammenlignet med enkelte andre vestlige land.

Utviklingen i Afghanistan vil ha begrenset innflytelse på trusselen fra ekstreme islamister

Uttrekkingen av militære styrker fra Afghanistan og Syria har svekket vestlig militært engasjement som incentiv for radikalisering og terrorplanlegging i Vesten. Selv om både ISIL og al-Qaida har fått økt spillerom og kapasitet i disse landene, vil dette kun ha en begrenset effekt på terrortrusselen mot Norge. Situasjonen i Afghanistan er særlig uoversiktlig og utvikles fortløpende.

Enkelte ekstreme islamister i Norge vil ønske å bli fremmedkrigere i Afghanistan eller andre land og konfliktområder. ISIL og al-Qaida forventes imidlertid å prioritere lokal og regional rekruttering fremfor å legge til rette for rekruttering av vestlige fremmedkrigere i 2022. Selv et lite antall vestlige fremmedkrigere kan imidlertid på sikt føre til et økt fokus på vestlige land som angrepsmål.

Fravær av en kampsak med høy nok appell bidrar til at vi ikke forventer etablering av organiserte ekstreme islamistiske grupper i Norge i 2022

Fortsatt lite omfang av radikalisering til ekstrem islamisme

Radikalisering vil foregå via transnasjonale, digitale nettverk på krypterte plattformer som lar brukerne opptre og kommunisere anonymt. I disse nettverkene bygges det relasjoner og utvikles tillit som er nødvendig for terrorplanlegging og støttevirksom-het. Det deles blant annet ekstremistisk propaganda og opp skrifter på hjemmelagede eksplosiver, og det gis veiledning i hvordan et terrorangrep kan gjennomføres.

Vi ser at stadig yngre personer, helt ned i 12-årsalderen, deltar i slike transnasjonale, digitale nettverk. Dette har blant annet sammenheng med at mye ekstremistisk propaganda er utformet på en måte som appellerer til et yngre publikum. Ungdommene som tiltrekkes av slike nettverk, er ofte sårbare, lettpåvirkelige og har generelt lavere konsekvensforståelse enn voksne. Det kan øke sannsynligheten for at unge blir inspirert til å utføre volds- og terrorhandlinger.

Enkelte blir også radikalisert til ekstrem islamisme i sin egen fysiske omgangskrets. Vi forventer fortsatt å se tilfeller avradikalisering innad i familier, blant venner, i fengsler, på asylmottak samt på religiøse arenaer og andre steder der radikaliserte personer ser muligheter for å radikalisere andre.

Det finnes i tillegg enkelte miljøer i Norge som bidrar til å spre en forestilling om at religionen islam er i strid med norsk levesett og kultur. Disse miljøene har ofte et tvetydig forhold til voldsbruk, selv om de utad fremstiller seg som ikke-voldelige. Erfaring viser at deltakelse i denne type miljøer i enkelte tilfeller kan fungere som en inngangsport til ekstrem islamisme.

Forhold som oppleves som fornærmelser og angrep på religionen islam og muslimer vil bidra til radikalisering og legitimering av terrorhandlinger. Det er særlig når slike hendelser finner sted i Norge, at sannsynligheten øker for at enkelte iverksetter planlegging av terrorrelaterte handlinger. Denne type hendelser har i flere tiår inspirert enkelte ekstreme islamister til å utføre terrorhandlinger. Senest i 2020 ble det utført flere terroraksjoner i Europa som følge av opplevde krenkelser.

Sannsynligheten for at denne typen hendelser vil medføre radikalisering og terrorplanlegging vil øke med bred dekning i tradisjonelle og sosiale medier samt med spredning i ekstreme digitale nettverk. Erfaring viser imidlertid at det kan ta lang tid fra opplevde krenkende hendelser til det kommer hevnaksjoner.

En eventuell ekstrem islamistisk terrorhandling i Norge vil sannsynligvis utføres av én person. Gjerningspersonen forventes å ha vært i kontakt med andre ekstremister i forkant av handlingen.

De mest sannsynlige målene vurderes å være sivile folkemengder, institusjoner eller personer som oppfattes å fornærme religionen islam samt uniformert politi- og forsvars-personell i det offentlige rom. Kirker, synagoger og andre religiøse forsamlingssteder er også vurdert som sannsynlige målvalg.

Gjerningspersonen vil sannsynligvis benytte enkle midler som hugg-/stikkvåpen, brannstiftelse eller kjøretøy. Avvergede angrep viser imidlertid at ekstreme islamister fortsatt ønsker å gjennomføre angrep med eksplosiver og skytevåpen.

I svært mange ekstreme islamistiske terrorangrep har gjerningspersonene selv ønsket å bli drept av politiet under gjennomføringen. Responderende politipersonell må derfor forvente å bli angrepet av gjerningspersonen.

Det vurderes som lite sannsynlig at personer med antistatlige overbevisninger vil forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge. Det er en generell høy tillit til myndighetene i Norge, noe som gjør at antistatlig tankegods har et begrenset potensial for vekst sammenlignet med flere andre land. Vi har imidlertid registrert økt aktivitet blant personer med antistatlige overbevisninger de siste årene, også i Norge.

Trusselen i Norge kommer fra personer som radikaliseres av konspirasjonsteorier og antistatlig tankegods. Gjerningspersoner bak flere volds- og sabotasjehandlinger i vestlige land de siste årene knyttes til de samme konspirasjonsteoriene som også forfektes av personer med antistatlige overbevisninger i Norge.

Konspirasjonsteorier om covid-19-pandemien vil være et samlende tema

Et sentralt tankegods hos personer med antistatlige overbevisninger er ideen om at staten ikke har et legitimt grunnlag for maktutøvelse. Statens lover og regler oppfattes i stedet som maktmidler som krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet. Videre har konspirasjonsteorier som hevder at verden styres av en hemmelig global elite med en ondsinnet plan, blitt mer fremtredende blant antistatlige sympatisører.

I flere nettfora, både norske og transnasjonale, deles store mengder antistatlig propaganda og tilhørende konspirasjonsteorier. Ideene som preger de antistatlige strømningene i Norge, påvirkes og sammenblandes med forhold i utlandet. Retorikken inneholder til tider hets, hatefulle ytringer, trusler og oppfordringer om å utføre volds- og terrorhandlinger. I tillegg påvirker dagsaktuelle hendelser i stor grad hva de fokuserer på. Globale desinformasjonskampanjer i regi av statlige aktører vurderes også å opprettholde og til dels forsterke antistatlige oppfatninger blant sympatisører i Norge.

Konspirasjonsteorier om covid-19-pandemien vil fortsatt være et samlende tema. Teorier om at covid-19 er skapt av myndighetene for å kontrollere befolkningen, og at vaksinering vil medføre massedød, er blant de vanligste konspirasjonene. Vi forventer derfor at pandemihåndtering vil fortsette å skape engasjement blant antistatlige sympatisører.

Det er en delvis overlapping mellom antistatlig og høyreekstremt tankegods. Konspirasjonsteoriene rundt covid-19-pandemien forfektes også av flere høyreekstremister. Videre er ideen om at en skjult global elite styrer verden delvis sammenfallende med høyreekstreme antisemittiske forestillinger.

Teorier om at covid-19 er skapt av myndighetene for å kontrollere befolkningen, og at vaksinering vil medføre massedød, er blant de vanligste konspirasjonene

Angrep mot mål knyttet til pandemihåndteringen er mest aktuelt

Det er registrert en økning i antall volds- og sabotasjehandlinger motivert av antistatlige ideer i flere vestlige land de siste årene. Mål for angrepene har primært vært statlige institusjoner samt vaksinesentre og enkeltpersoner knyttet til håndteringen av covid-19-pandemien.

Det er foreløpig lite sannsynlig med et terrorangrep fra personer med antistatlige overbevisninger i Norge. Et eventuelt angrep vil sannsynligvis bli utført av en eller få personer. Ulovlige virkemidler som skadeverk og ordensforstyrrelser vurderes imidlertid som mer sannsynlig. Denne typen hendelser kan være planlagte, eller skje mer spontant. Ved spontane hendelser, eksempelvis under en markering, kan gruppedynamikken ha en mobiliserende effekt og føre til at flere deltar impulsivt i voldshandlingene. Tematikken og trusselen er i en gråsone mellom politisk motivert vold og ordensforstyrrelser, og er følgelig et ansvar som også ivaretas av politiet.

Sannsynlige mål, så lenge covid-19-pandemien pågår, er steder og personer som assosieres med vaksinasjonsprosessen samt sentrale aktører i myndighetenes håndtering av pandemien. Et skifte i hvilke saker antistatlige sympatisører engasjerer seg i, vil skape nye fiendebilder og mål for potensielle angrep.

Det vurderes som svært lite sannsynlig at venstreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i 2022.

Venstreekstremisme i Norge vil forbli et marginalt fenomen med et fåtall aktive grupper. Venstreekstremistenes ideologiske overbevisning er forankret i voldsforherligende varianter av kommunisme, anarkisme og anti-fascisme. Vi forventer fortsatt et lite omfang av nyrekruttering til de gruppene som eksisterer i Norge.

Bekjempelse av høyreekstremisme vil fortsatt være den samlende kampsaken for venstreekstremister. Norske venstreekstremister har en bred tolkning av fenomenet høyreekstremisme. Fiendebildet omfatter derfor alt fra organiserte høyreekstreme miljøer til høyreradikale grupper og enkeltpersoner.

Bekjempelse av høyreekstremisme vil fortsatt være en samlende kampsak for venstreekstremister i Norge

Enkelte venstreekstremister vil fortsette å gjennomføre politisk motiverte voldshandlinger samt konfrontere og offentlig sjikanere personer de anser som høyreekstreme. Dette bidrar til at polariseringen mellom miljøene videreføres. For flere venstreekstremister inngår også politiet i fiendebildet, men primært i tilfeller der politiet er til stede i det offentlige rom for å verne om ytringsfriheten, som under demonstrasjoner.

Det vurderes som svært lite sannsynlig at aktivister knyttet til klima, miljø- og naturvern vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2022. Vi forventer at aktivisme i Norge knyttet til disse sakene vil fortsette å være ikke-voldelig. Klimasaken kan imidlertid for enkelte oppleves som en eksistensiell trussel det haster å finne en løsning på. Tematikken har derfor et potensiale til å radikalisere enkeltpersoner.

Klima, miljø- og naturvern engasjerer mange både i Norge og internasjonalt. Vi erfarer at saker knyttet til denne tematikken opptar personer både med og uten en ideologisk forankring. Oppslutningen og engasjementet kan derfor favne bredt, og det vil være svært ulike syn på virkemiddelbruk.

De fleste som engasjerer seg i Norge, gjør dette med lovlige virkemidler, for eksempel i form av demonstrasjoner og markeringer. Noen grupper og personer vil imidlertid ta i bruk ulovlige virkemidler som skadeverk og ordensforstyrrelser. I enkeltsaker vil noen politikere og meningsmotstandere bli utsatt for sjikane og trusler.