Veileder i terrorsikring
25. NOV 2015
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiet sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet (POD) har gitt ut en ny, revidert veileder mot terrorhandlinger.
«Terrorsikring: Veileder i sikkerhets- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger» er et samarbeidsprosjekt mellom NSM, PST og POD som først kom ut i 2011. Den var et tema som skulle bli dagsaktuelt relativt raskt etterpå. Basert på de erfaringene som tre etater har gjort etter 22. juli, er har det vært behov for en revidering. I tillegg har det vært en utvikling innen anbefalt prosess som retter seg mot tilsiktede uønskede handlinger, i dette tilfellet terror.
God sikring begynner med en grunnsikring. Veilederen «Terrorsikring» er først og fremst hjelp til selvhjelp. Man vil alltid være alene om å håndtere en terrorhandling de første minuttene. Et godt beredskapssystem hos virksomhetene selv vil kunne ikke bare bedre sikkerhetsbevisstheten. Den vil også bedre evnen til å håndtere endringer i trusselsituasjonen.
Målgruppen for denne veilederen er hovedsakelig de private og offentlige virksomhetene som ligger utenfor sivilt beredskapssystem (SBS). Dette kan være alt fra skoler, kjøpesentre, bedrifter, produksjonsanlegg, kontorfellesskap – nær sagt alle som kan bli utsatt for terror eller pågående livstruende vold.
Veilederen har tatt utgangspunkt i en sikringsstandard (prNS 5832) som er utviklet mot tilsiktede uønskede handlinger, det vil si handlinger som ikke er ulykker eller naturhendelser. Eksempler på disse er spionasje, sabotasje, vold på arbeidsplassen – men denne veilederen er fokusert mot terrorhandlinger. Veilederen er delt opp i avklaringer omkring ansvarsforhold og terminologi, anbefalt prosess for sikring, utvikling av egne beredskapssystemer og eksempler på tiltak som virksomhetene selv kan gjennomføre. Det er også verdt å legge merke til at eksemplene i veilederne er kun eksempler – det er virksomhetene selv som er vet best hva som passer av egne tiltak. God forebyggende sikkerhet gjør at samfunnet har mindre behov for mer inngripende offensive sikringstiltak, som eksempelvis utstrakt bruk av væpnet vakthold, masseovervåkning og barrierer som stenger ute offentligheten.