Gjeldende trusselnivå i Norge: MODERAT
Trusselnivået MODERAT er nivå 3 på en kontinuerlig skala fra 1 til 5. Trusselnivået vurderes fortløpende.
5. Kritisk terrortrussel
PST vurderer at et terrorangrep er nært forestående eller et terrorangrep har blitt gjennomført og flere angrep kan inntreffe.
4. Høy terrortrussel
PST vurderer at én eller flere personer har konkrete og realistiske planer, og tar konkrete skritt for å gjennomføre terrorangrep og/eller at flere forhold forsterker terrortrusselen.
3. Moderat terrortrussel
PST vurderer at én eller flere personer har en intensjon om å gjennomføre terrorangrep, men uten å ha tatt konkrete skritt eller har realistiske planer og/eller at noen forhold forsterker terrortrusselen.
2. Lav terrortrussel
PST vurderer at det er få personer som har et ønske om å gjennomføre terrorangrep og/eller at få forhold forsterker terrortrusselen.
1. Ingen terrortrussel
PST vurderer at ingen personer har et ønske om å gjennomføre terrorangrep og det er ingen forhold som bidrar til en terrortrussel.
Terrortrusselnivå
Terrortrusselnivået fastsettes etter en kvalitativ vurdering. Terrortrusselnivået forsøker å beskrive flere komplekse forhold på en enkel måte.
En trusselvurdering vil alltid ligge til grunn ved en endring av trusselnivå. Dette vil være en vurdering av hvordan relevante faktorer, aktører og hendelser påvirker trusselsituasjon i Norge.
Vurderingen av nasjonalt terrortrusselnivå vil revideres regelmessig. Dette innebærer at vi vil gå ut med en offentlig fastsettelse av nivå ved behov og minimum en gang i året.
Det settes i utgangspunktet ingen fast utløpsdato på trusselnivået. Samtidig vil det i situasjoner der det nasjonale nivået er vurdert å ligge på trinn 4 eller 5 utarbeides hyppige oppdateringer.
Hvordan besluttes nivåene?
Beslutningen om et nasjonalt terrortrusselnivå er blant annet basert på følgende:
- PST mottar, innhenter og vurderer informasjon fra en rekke ulike kilder. Denne informasjonen settes sammen i vurderinger av hvordan potensielle trusselaktører påvirker trusselsituasjonen i Norge.
- Med utgangspunkt i mottak og vurdering av informasjon utarbeider vi regelmessig graderte etterretningsrapporter og trusselvurderinger til brukere innenfor politi, forsvar og andre relevante myndigheter. Formålet med disse vurderingene er å gjøre mottakerne best mulig i stand til å iverksette eventuelle tiltak.
- Basert på innholdet i de graderte etterretningsrapportene og trusselvurderingene vil sjef PST fatte beslutning om et nasjonalt terrortrusselnivå.
Det at PST beslutter et nasjonalt terrortrusselnivå erstatter ikke det som allerede foregår av informasjonsutveksling og samarbeid mellom PST, politi, forsvar og øvrige beredskapsetater i Norge. PSTs ansvar for å beslutte et terrortrusselnivå endrer ikke på ansvarsdelingen mellom PST og politiet når det gjelder iverksettelse av sikkerhetstiltak. Dette ansvaret hviler fremdeles på Politimester, Politidirektoratet og til sist på Justisdepartementet.
Kriterier for trusselnivå
Arbeidet med å beslutte et nasjonalt terrortrusselnivå vil følge et sett med forhåndsdefinerte vurderingskriterier. Disse er:
Gjeldende trusselvurdering: Beslutning om innplassering på terrortrusselskalaen vil i første rekke ta utgangspunkt i gjeldende trusselvurdering som beskriver status og forventet utvikling i trusselbildet i Norge.
Alvorlighetsgrad og skadepotensiale: Ethvert terrorangrep vil være en alvorlig hendelse. Samtidig representerer enkelte angrepsscenarier et større skadepotensiale for norske samfunnsinteresser enn andre. I vurderingen av trusselnivået vil PST blant annet se på hvilken alvorlighetsgrad og hvilket skadepotensiale en eventuell terroraksjon vil ha på samfunnet.
Usikkerhet og etterretningshull: Intensjon og kapasitet er to sentrale faktorer i vurderingen av terrortrusselen. Vurdering av intensjon vil ofte være preget av vedvarende usikkerhet. Ny informasjon kan redusere etterretningshull, men vil ikke nødvendigvis peke i en entydig retning. Samtidig kan en terrorintensjon oppstå raskt og uten forvarsel. Kapasitet til å gjennomføre en terrorhandling kan relativt enkelt skaffes tilveie, dersom intensjonen er tilstede.
Det vil være sjeldent at informasjon om en konkret trussel eller hendelse er vurdert som så troverdig at den alene vil være tilstrekkelig for å beslutte nivåinnpassering. Likeledes vil det sjelden være et en-til-en-forhold mellom hendelser, saker og trusselnivå.
Vi kan redusere usikkerheten, men ikke fjerne den. Enhver vurdering av nasjonalt terrortrusselnivå vil derfor ha en grad av usikkerhet.
Vurdering av operasjonssikkerhet: Beslutning om fastsettelse og endring av terrortrusselnivå vil alltid måtte ta hensyn til operasjonssikkerhet. Dette omfatter hensynet til sensitive kilder og kontakter, samarbeidende tjenester, samt hensynet til mulige negative effekter en nivåendring kan ha på trusselbildet mer generelt.
Mottiltak: Som sikkerhetstjeneste vil PST alltid vurdere mottiltak mot identifiserte trusler. Ved beslutning om å videreføre eller endre trusselnivå vil vi alltid vurdere hvordan dette vil påvirke tiltak som allerede er iverksatt.
Hvordan befolkningen skal forholde seg til trusselnivået
Åpenhet om det nasjonale trusselnivået sørger for at alle har mulighet til å være informerte om den generelle terrortrusselen og dermed mulighet til å forstå bakgrunnen for eventuelle iverksatte sikkerhetstiltak man kan oppleve i hverdagen (for eksempel bevæpning av politiet, ekstra sikkerhetstiltak ved flyplasser, forsterket grensekontroll med mer).
Trusselnivåene i seg selv krever ingen spesielle tiltak eller respons fra publikum. Nivåene er i første rekke et verktøy for alle som har roller i å bidra til at terroraksjoner forebygges eller at skadeomfanget reduseres dersom det skulle bli gjennomført. Enkelte nivå utløser også tiltak i politiet og andre deler av samfunnet blant virksomheter som har ansvar for å beskytte publikum eller sine egne virksomheter.
Om terrorisme
Terrorvirksomhet er alvorlig kriminalitet, som ofte har forgreninger på tvers av landegrenser. Terrorhandlinger rammer i stor grad det sivile samfunnet, og virkningen av terrorhandlinger går lenger enn tap av menneskeliv og materielle skader, gjennom den frykt og utrygghet som skapes.
Det foreligger ingen allment akseptert definisjon av terrorisme i verden i dag. Likevel vil det være nødvendig å trekke opp noen grenser for hva slags virksomhet som skal regnes som terrorisme. I sikkerhetsloven defineres terrorhandlinger som: "ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer og eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål."
Gjennom de ti siste årene har vi sett en utvikling i måten politisk motivert vold utføres på gjennom ulike terroraksjoner. 11. september 2001 i USA, Madrid 2004 og London 2005 er eksempler på store, spektakulære aksjoner. De siste årene er flere mindre aksjoner blir forsøkt gjennomført og utført.
En aktuell måte å gjennomføre terrorhandlinger på er gjennom soloterrorisme. Her handler enkeltpersoner på egen hånd. Personer som utfører slike aksjoner, kan være inspirert av ulike ideologiske retninger, herunder høyreekstremisme, antiislamisme eller islamistisk holdninger. Eksempler på slike hendelser i senere tid er Stockholm og København i 2010, der bare gjerningsmennene selv ble rammet, og terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 der 77 mennesker ble drept.
Tips oss
Sannsynligheten for å bli rammet av terrorisme i Norge er liten. Skulle en terrorhandling likevel skje, eller du som publikum har opplysninger som kan bidra til å forhindre terror, bør du melde fra til politiet ved å ringe: 02800 eller ringe oss i PST på telefonnummer: 23305000.
Dersom det du ønsker å melde fra om ikke dreier seg om en akutt trussel kan du uansett kontakte oss i PST på telefon 23305000 eller på epost: post@pst.politiet.no.
I akutte tilfeller ring politiets nødtelefon: 112.
Les mer om definisjoner i lovverket under regelverk.