Etterretningsaktiviteten har for eksempel til hensikt å skaffe innsikt i nasjonale forhandlingsstrategier og sensitive norske økonomiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. Andre eksempler er vår nasjonale beredskap, og ikke minst Norges internasjonale samarbeid med andre stater og organisasjoner.
Informasjonen etterretningsorganisasjonene henter inn, kan svekke Stortingets og regjeringens handlefrihet og vår nasjonale sikkerhet. Informasjon om Norges forhold til andre land kan brukes både mot oss og mot landene vi samarbeider med.
Mål for etterretningsforsøkene er departementer, offentlige virksomheter, institusjoner og bedrifter som har informasjon om for eksempel politiske, økonomiske og militære forhold. Informasjon som det er viktig for Norge å skjerme, er ikke alltid hemmeligstemplet. Det er derfor viktig å stille seg spørsmål om hva som er sensitiv informasjon som bør skjermes, og hva som kan være åpent tilgjengelig.
Metodene etterretningsorganisasjonene bruker er mange: de infiltrerer, rekrutterer, avlytter og de kan begå tyveri. De senere årene har mange etterretningsorganisasjoner vært svært aktive i å bruke Internett for å hente ut informasjon fra datasystemer.
Enkelte stater støtter næringslivet sitt gjennom statlig etterretningsvirksomhet. En slik virksomhet kan få betydelige følger for norske selskapers og bedrifters konkurranseevne.
Noen stater driver også med flyktningespionasje i Norge. De overvåker sine tidligere borgere i Norge og utøver press mot dem og familien deres i hjemlandet. Målet med denne virksomheten er å nøytralisere eller redusere den politiske opposisjonen i hjemlandet. En slik virksomhet er et overgrep mot både enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og mot det norske demokratiet.