Evaluering etter 22. juli 2011

16. MAR 2012 PST Rapporter

Høsten 2011 besluttet sjef PST å evaluere hvorfor PST ikke klarte å avverge terrorhandlingene 22. juli samt hvordan tjenesten håndterte hendelsene i akuttfasen og i de påfølgende dagene. Her kan du lese rapporten som er resultatet av dette evalueringsarbeidet. Under finner du også konstituert sjef PST Roger Bergs presentasjon av rapporten på pressekonferansen 16. mars 2012.

Manus, pressekonferanse 16. mars 2012

Terroraksjonen 22. juli var dypt tragisk og rammet mange uskyldige mennesker. Den har preget oss i PST som medmennesker, og våre tanker og medfølelse går til alle som er berørt.

PSTs hovedoppgave er å forebygge terrorhandlinger i Norge, og vi jobber hver eneste dag for å forhindre at det skal skje. 22. juli lyktes vi ikke.

Når det skjer et terrorangrep i Norge, må vi gjennomgå alle relevante forhold knyttet til hendelsene. Vi må lære av det som har skjedd, for dermed å stå bedre rustet til å forhindre terrorhandlinger i fremtiden.

Et ledd i dette er vårt eget evalueringsarbeid, som vi påbegynte i fjor høst. I arbeidet har vi sett nærmere på to hovedproblemstillinger: Det første spørsmålet evalueringen ser på er om PST kunne ha oppdaget Anders Behring Breivik før 22. juli og dermed forhindret terroraksjonen. I forlengelsen av dette har vi sett på om PST i et større perspektiv kunne gjort noe annerledes for å forhindre det som skjedde.

Det andre spørsmålet i evalueringsarbeidet dreier seg om hvordan vi håndterte hendelsene 22. juli. Da terroraksjonen skjedde, ble det raskt avklart at Oslo politidistrikt skulle ha etterforskningsansvaret. Vår rolle var å bistå Oslo politidistrikt med etterforskningen, og å vurdere trusselbildet for å avdekke eventuelle nye terroraksjoner.

Evalueringen har blant annet innbefattet gjennomgang av dokumentasjon, datatekniske undersøkelser, intervjuer og spørreundersøkelser. En del av dette materialet er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven og kan derfor ikke offentliggjøres. Vi mener likevel at rapporten som fremlegges i dag gir en dekkende beskrivelse av alle forhold som er evaluert. Materialet som er gradert vil i sin helhet bli oversendt til Justisdepartementet og 22. juli- kommisjonen.

Hoveddel

Det sentrale spørsmålet ved PSTs rolle i forbindelse med 22. juli er om vi kunne ha forhindret terroraksjonen.

For å besvare dette må vi se nærmere på PSTs befatning med "Global Shield". "Global Shield" er et prosjekt som ble initiert av Verdens tollorganisasjon, og formålet var å registrere eksport av kjemikalier som blant annet kan brukes til å fremstille eksplosiver. Prosjektet hadde i utgangspunktet deltakere fra over 70 lands tollmyndigheter.[1]Ingen europeiske sikkerhetstjenester har deltatt i "Global Shield".

Det er særlig ett forhold som utmerker seg når det gjelder vår befatning med "Global Shield". 3. desember 2010 mottok vi en e-post fra Tollvesenet. E-posten hadde to deler. Den ene delen inneholdt navnet på én norsk statsborger som hadde handlet kjemikalier fra et firma i Polen. Denne rapporteringen var en del av arbeidet i prosjektet "Global Shield".  Vi sjekket denne personen rutinemessig i våre registre samme dag som vi mottok informasjonen. Denne personen var ikke Breivik.

Dokumentet vi mottok 3. desember inneholdt også et vedlegg. Vedlegget var en liste over 41 andre personer som hadde gjennomført pengeoverføringer til det samme polske firmaet. Disse personene kunne ikke knyttes direkte til "Global Shield", da Tollvesenet på eget initiativ hadde gjennomført et søk i valutaregisteret av nordmenn som hadde handlet fra det aktuelle firmaet i Polen. Breivik var en av de 41 personene. Hva Breivik hadde kjøpt, fremgikk ikke. Bare at han hadde handlet for 121 kroner. Det ble ikke foretatt søk i vårt etterretningsregister på noen av de 41 personene før 22. juli.

I evalueringsarbeidet har vi foretatt en gjennomgang av all relevant informasjon PST hadde før 22. juli. Denne gjennomgangen har vist at PST ikke hadde noen andre opplysninger om Breivik enn navnelisten fra 3. desember 2010.

Ettersom denne navnelisten har vist seg å være tjenestens eneste informasjon om Breivik før 22. juli, har vi i evalueringsarbeidet sett nærmere på hvilke opplysninger PST kunne ha fått hvis vi hadde gjennomført en fullverdig saksbehandling av navnelisten. Vi har også vurdert hva som kunne ha skjedd dersom PST hadde deltatt i "Global Shield", og hadde prioritert ressurser til saksbehandling og analyse innen prosjektet.

Gjennomgangen er utfyllende beskrevet i evalueringsrapporten og i vår redegjørelse fra november 2011.

Konklusjonene etter disse undersøkelsene er som følger:
  • Vi mener at det ikke er holdepunkter for at vi gjennomen ordinær saksbehandlingav prosjekt "Global Shield" og listen vi mottok 3. desember 2010 kunne ha avdekket Breiviks planer.
  • Vi mener også at det ikke er realistiske holdepunkter for at envesentlig hevetprioritetav saksbehandlingen av "Global Shield" ville ha avdekket hans planer. Årsaken er at slike undersøkelser ikke ville gitt ny informasjon om Breivik, og dermed heller ikke noe mistankegrunnlag.

Utover å vurdere vår befatning med "Global Shield" har vi i evalueringsarbeidet også sett på om vi kunne ha oppdaget Breivik før 22. juli dersom vi hadde prioritert vesentlig annerledes. Også disse scenarioene viser at det ikke ville vært realistisk å avdekke Breiviks planer.

Skulle PST ha avdekket Breivik og dermed forhindret terroraksjonen 22. juli, måtte vi ha fått et konkret tips. Det skjedde ikke. Det har etter 22. juli heller ikke fremkommet at noen andre myndighetsorganer mottok slike tips.

Dette betyr imidlertid ikke at vi konkluderer med at vårt arbeid før 22. juli har vært feilfritt. Evalueringsarbeidet har identifisert flere forebedringsområder for PST. Enkelte av læringspunktene er gradert i henhold til sikkerhetsloven, men jeg kan peke på de forholdene som ikke er graderte:

Gjennomgangen av PSTs saksbehandling i forbindelse med "Global Shield" viser at vi har svakheter i våre saksbehandlingsrutiner på saksfelt eller informasjon som ikke naturlig hører inn under en saksportefølje. På ledernivå ble det ikke tatt stilling til hvordan PST skulle forholde seg til "Global Shield", og saksbehandlingen bærer tydelig preg av dette.

  • Vi har også avdekket svakheter i vårt strategiske etterretningsarbeid. Dette har sammenheng med at hoveddelen av vårt arbeid skjer som ledd i etterretningsvirksomhet innenfor konkrete saker.
  • Saker oppstår som følge av at vi har identifisert konkrete og potensielle trusler fra enkeltpersoner eller miljøer. Slikt arbeid er svært viktig, men det er også svært ressurskrevende - særlig når sakene krever bruk av tvangsmidler.[2] Dette går på bekostning av tjenestens kapasitet til systematisk å innhente etterretning på et strategisk nivå.
  • Evalueringen har også vist at vi har kapasitetsutfordringer med å behandle og vurdere den store mengden informasjon vi mottar hver dag, og med å gjøre fullstendige vurderinger av personer og hendelser.

Det er helt nødvendig å prioritere arbeid med sakene, det er der vi har identifisert konkrete eller potensielle trusler.

Ved å styrke alle deler av etterretningsarbeidet vil vi bli bedre i stand til både å håndtere utfordringene i sakene og til å se nye trender og trusler fremover.

Disse utfordringene er hovedsakelig et kapasitets- og ressursspørsmål, noe vi har meddelt Justisdepartementet. Men dette handler også om interne prioriteringer og vår egen evne til å utvikle oss og tenke nytt.

Vi har siden 2001 prioritert å forebygge trusselen fra ekstreme islamistiske personer og grupper. Utviklingen innenfor dette feltet har gått i en stadig mer bekymringsfull retning, og vi vurderer fortsatt ekstrem islamisme som den mest alvorlige trusselen mot Norge. Samtidig har aktivitetsnivået innen de tradisjonelle høyreekstreme gruppene vært lav. Det har vært liten rekruttering og mangel på ledere, og dermed også en redusert trussel. Sammen med det øvrige politiet har PST hatt relativt god oversikt og kontroll med det høyreekstreme miljøet. En annen variant av nasjonal ekstremisme er det antiislamske miljøet, som er en ny utfordring. Dette pekte vi på blant annet i den årlige trusselvurderingen for 2011.

Breivik er etter vår oppfatning en soloterrorist med et spesielt virkelighetsbilde og en sterk handlingsvilje. Han har alene gjennom flere år planlagt sine terroraksjoner og vært særdeles sikkerhetsbevisst. Han er et særtilfelle, men hendelsene 22. juli illustrerer likevel viktigheten av at vi som sikkerhetstjeneste evner å tenke nytt og utenfor det kjente.

Den andre delen av evalueringen har sett på hvordan PST fungerte i krisesituasjonen 22. juli.

Som en forebyggende tjeneste var PSTs rolle og ansvar av mindre omfang og betydning da terroraksjonen var et faktum.

Våre oppgaver var i hovedsak knyttet til produksjon og distribusjon av trusselvurderinger, sikkerhetsrådgivning, livvaktstjeneste og bistand til etterforskning til Oslo politidistrikt. Selv om vi utførte disse oppgavene på en tilfredsstillende måte, er det likevel flere forbedringspunkter også her.

Flere forhold skapte imidlertid interne komplikasjoner. Dette gjaldt særlig etablering, organisering, drift og senere avvikling av stab, varsling av medarbeidere, og mediehåndtering.

Vi har avdekket at det er klare forbedringspunkter når det gjelder den interne organiseringen, intern og ekstern kommunikasjon og rolleavklaring.

Vi har allerede igangsatt et arbeid for å bli bedre på disse områdene. Vi foretar nå en gjennomgang av alle forhold knyttet til stabsarbeidet, og vi vil gjennomføre kurs for relevante medarbeidere, og vi vil gjennomføre øvelser. Detaljer om PSTs håndtering etter 22. juli er utfyllende beskrevet i evalueringsrapporten.

Avslutning

I august vil 22. juli-kommisjonen presentere sitt arbeid, og i nær fremtid skal det gjennomføres en ekstern gjennomgang av PSTs ressurssituasjon. Vi samarbeider nært med 22. juli-kommisjonen og imøteser konklusjonene etter deres arbeid.

PST er både en sikkerhetstjeneste og en nasjonal etterretningstjeneste.

Målet for vårt evalueringsarbeid er at vi fremover skal bli enda bedre i stand til å skape trygghet i Norge.

Takk for oppmerksomheten!

  1. "Global Shield" startet som et initiativ fra USA høsten 2010, og var et samarbeidsprosjekt mellom WCO, Interpol og UNDOC
  2. Tvangsmidler er særlig inngripende metoder for informasjonsinnhenting som PST kan benytte overfor enkeltpersoner i forbindelse med forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet.

Evaluering

Vis alle